Fróðskaparrit - 01.01.1987, Qupperneq 121

SØGAN UM NÁTASJÚKUNA í FØROYUM
125
Sjúkan var álvarslig. Av teimum, sum
fingu hana, doyðu 18,2%. Konur, sum
vóru við barn, tá ið tær fingu sjúkuna, vóru
serstakliga illa fyri, av teimum doyðu 80%.
í frágreiðing hjá Jógvani Zachariasen6
amtslækna til Sundhedsstyrelsen fyri árið
1936 stendur: »Kommunelæge R. K.
Rasmussen, Eiði, holdt sidste efterár fore-
drag i lægeforeningen om den sákaldte
lungeplet. Han gav en nøje udredning af
symptomerne og páviste, at disse sym-
ptomer var i nøje overensstemmelse med
papegøjesygesymptomerne. Han vilde dog
ikke absolut hævde, at sygdommen var
papegøjesyge. Jeg er tilbøjelig til at tro, at
han har fáet fat i den rigtige ende der. Be-
synderligt er det i hvert fald, at denne syg-
dom altid optræder i efterársmánederne.
Ðen begynder jo næsten altid, efter at fang-
sten pá »havhestur« (fulmaris glacialis) er
afsluttet.«
Tann 20. september í 1937 varð sjúkling-
ur innlagdur á Dr. Alexandrines Hospital
við hesari nú væl kendu sjúku. Sjúklingurin
doyði dagin eftir, at hon var innløgd. Pauli
Dahl7 yvirlækni sendi kanningartilfar av
yrkisgøgnum til Gregersen prosektor í
Aarhus og spurdi beinleiðis, um broyting-
arnar vóru samsvarandi við eyðkennini fyri
psittacosis, og svarið var, at øll eyðkenni
fyri psittacosis vóru at finna. Gregersen
hevði tá ikki sjálvur sæð nakran tilburð av
sjúkuni.
í ársfrágreiðingini hjá Jógvani Zacharia-
sen8 amtslækna fyri árið 1937 stendur:
»Herefter má man sige, at den af dr.
Arthur Rasmussen (Vaag) beskrevne pri-
mære epidemiske alveolopneumoni er
identisk med psittacosis, og da sygdommen
optræder lige efter fangsten af havhesteun-
ger, er der al sandsynlighed for, at sygdom-
men stammer fra fangsten af denne fugl.
Jeg vil hábe, at det i løbet af dette efterár
vil lykkes at fastslá, at fuglen er fængt med
eller smittebærer af psittacosis.«
í september 1938 stóð greinin hjá R. K.
Rasmussen9 í »Ugeskrift for Læger«. »Er
primær epidemisk alveolopneumoni og
psittacosis samme sygdom?« Greinin varð
sum nevnt hildin sum fyrilestur í tí føroyska
læknafelagnum tann 6. oktober í 1936, og
R. K. Rasmussen tók sama evni upp aftur
á læknafundi tann 7. mai í 1937.
í greinini kom R. K. Rasmussen til ta
niðurstøðu, at tann føroyska umfarssjúkan
var samlík psittacosis, og at nátin kundi
vera upphavið til sjúkuna.
Nú var bara eftir at prógva hetta.
Frá árinum 1938 eru til skjals nógv
brøv10 skrivað ímillum Juel Henningsen,
deildarstjóra í Sundhedsstyrelsen, og
Thorvald Madsen, stjóra á Statens Serum-
institut, øðrumegin og R. K. Rasmussen,
Jógvan Zachariasen og Paula Dahl hinu-
megin um, hvussu kanningar skuldu fara
fram av bæði møguligum sjúklingum í 1938
og av fuglum, serstakliga nátaungum.
Kanningartilfar varð sent til Statens Ser-
uminstitut, bæði blóð og yrkisgøgn frá
sjúklingum, sum vóru deyðir av sjúkuni í
1938 (tað árið doyðu fýra fólk í Føroyum av
sjúkuni). Røntgenmyndir av fleiri sjúkling-
um vóru eisini sendar.
Nógvir nátar bæði gamlir og ungar vórðu
sendir úr Skúvoy og úr Suðuroy. Pauli
Dahl var sjálvur í Skúvoy og stóð fyri send-
ingum av nátaungum. Hetta var ilt við at
gera, tí langt var ímillum skipsferðir, og
ringt var at fáa kølt fuglarnar niður, so at
teir ikki spiltust. Nógvir vóru rotnir, tá ið
teir komu fram.
Statens Seruminstitut var tá ikki útgjørt