Réttur


Réttur - 01.07.1927, Qupperneq 67

Réttur - 01.07.1927, Qupperneq 67
Rjettur] HEIMSPEKI EYMDARINNAR 165 undum ára. Mannsandinn hefir ekki tekið ýkjamiklum stakkaskiftum á síðustu fjórum til fimm árþúsundum. Siðferðilega virðist hann næstum hafa staðið í stað, þó að andlegir fræðarar hafi látlaust flakkað land úr landi og prédikað harðsnúinni kynslóð ríki himnanna. Ytra skipulagsleysið, sem tælir mennina til vondra verlta, hefir oftast orðið veiðisælla en hið innra guðsríki. Samt trúi ég á guðsríkið innra með manninum. En að rækta það í vondum ytri kringumstæðum, — það er eins og að gróðursetja fiækorn á eyðijöklum. Hins vegar hefi ég tröllatrú á góðu skipulagi, sem tekur syndafreistinguna frá manninum og blæs honum í brjóst dygðum, vekur guðsríkið innra með honum. Mennirnir skapa að vísu skipulagið. En reynslan hefir einnig sannað oss, að skipulagið skapar menn. Gott skipulag skapar góða menn, sem aftur gera skipulagið enn þá betra. Þetta er hið eilífa allsherjar lögmál gagn- kvæmra verkana milli efnisheims og æðri veraldar. Efnalegar kringumstæður skapa skoðanir fjöldans og ráða breytni hans. Og það er skipulagsleysi auð- magnsins, sem gerir öllum þorra manna ókleift að miða líf sitt við neitt æðra en mat og peninga. Sá, sem ekki svindlar, lýgur, svíkur, stelur eða skríður, hræsnar, leigir sál sína eða þegir og hilmir yfir, hann verður ó- hjákvæmilega fótum troðinn. Eitthvert áhiáfamesta tæki auðvaldsins í þessu göfuga uppeldisverki er kirkj- an og klerkarnir. En ef auðmagnið væri eign almenn- ings, í stað þess að vera leikfang nokkurra gróðasjúkra fjárglœframanna, sem hafa tekjur af trúarbrögðum, þá myndi hin nýja trúarhreyfing aldrei verða þræll peninganna. En ef vér frestum skipulagningu auð- magnsins, þar til mannsandinn kaupir liljur fyrir brauð, þá getið þér sannarlega treyst því, að »nýja kirkjan« verður von bráðar ánauðug ambátt brenni- víns, stáls, steinolíu, púðurs og manndrápa, og klukkur 11*
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141

x

Réttur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Réttur
https://timarit.is/publication/319

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.