Náttúrufræðingurinn

Ukioqatigiit

Náttúrufræðingurinn - 1973, Qupperneq 29

Náttúrufræðingurinn - 1973, Qupperneq 29
NÁTTÚRU F RÆÐINGU RIN N 21 Mynd 4. Efsti liluti Jökulsárgljúfra. A þessu svæði sést, hvernig flóðið hefur safnazt niður í gljúfrin. Á bökkunum eru grjót ofan til, en neðri hluti gljúf- ursins liefur alltaf tekið lilaupið. Á þessu svæði eru grágrýtislögin mjög þykk og heilleg. Hafragil er fornt gljúfur, myndað fyrir hlaupið, og kann áin að hafa horfið úr þeim farvegi vegna eldvirkni og jarðskorpuhreyfinga. Efsti liluti gljúfranna cr mikið mjórri, myndaður seinna cn hamfarahlaupið, sennilega að mestu í venjulegum jökulhlaupum, sem oft liafa orðið síðan. Fig. 4. The uppertnosl part of the canyon Jökulsárgljúfur. Here the cata- strophic flood convergence into the canyon can be seen. On the banks there are scablands in the upper part but the lower parl has always had the capacity to take tlie flood. In this area tlie basallic lava flows are thick and competent. Hafragil is an old canyon formed before the catastrophic flood ancl the river may have abandoned that course because of volcanic aclivily and/or teclonic movemenls. The uppermost part of the canyon of Jökulsá is much smaller, liaving been formed after the catastropliic flood, probably mainly by usual glacier bursts which have often occurred since. fram í aurfljótahlutum farveganna. Samanburður hlaupfarvegsins við Hrossaborg á 5. mynd við aurfarveginn í Jökulsá á Brú neðan við Dimmagljúfur (7. mynd) sýnir greinilega þennan mismun. Önnur hlaup í Jökulsá hafa sums staðar skilið eftir nokkur um- merki. Þessi hlaup eru frá tveimur tímum, þ. e. frá seinni öldum, einkum 15.—18. öld, og svo hlaup eldri en öskulagið H5 og þá væntanlega frá lokum ísaldar. Hin yngri hlaup hafa grafið innra
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138

x

Náttúrufræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Náttúrufræðingurinn
https://timarit.is/publication/337

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.