Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.01.1921, Qupperneq 64

Skírnir - 01.01.1921, Qupperneq 64
56 Ynglingar. [Skirnir ingi aá, er hjer var heygður, hafi ekki verið konungbor- inn (»at hann ej var nogen kongelig person* *); ræður hann það af frásögnum Snorra um legstaði konunganna hjer;. þeir sje sagðir heygðir á Borró og 2 i Skíringssal, sem sje í Tjolling, en enginn hjer í Sandeherred. Annar þeirra, sem hann telur heygðan í Þjóðarlyngs-sókn (»Thj0dling prestegjeld*) er Oláfr Geirstaða-alfr, er hann segir dá- inn þar á Gjerstad um 840; en svo skrýtilega vilji til, að tvent fari saman með Olafi konungi og þessum höfðingja á Gaukstöðum: Oláfur hafi dáið af fótarverk og haugur hans rofinn, eins og haugur þessa manns, sem eftir þvi, er sjá megi af fótleggjunum, einmitt hafi hiotið að hafa mikla fótaveiki, »kroniska« liðagigt (arthritis deformans) einkum í hnjenu á vinstra fæti. — Það er glögt, að Nico- laysen álítur samt, að ekki geti verið um það að ræða, að Óláfr Geirstaða-alfr hafi verið heygður í þessum haugi hjá GaukstöðumJ). Um aldamótin hjelt cand. theol. S. A. Sorensen, siðar skólastjóri, því fram, að haugurinn hjá Gaukstöðum væri haugur Ólafs konungs. Gjekstad þar rjett hjá myndi vera hinir fornu Geirstaðir2) Próf. G. Storm andmælti þessu þá nokkuð3) og munu fæstir hafa viljað fallast á skoðun Sörensens4) ö. Rygh taldi þó vafalaust, að nafnið Gjek- stad væri orðið til úr eldra heiti Geirstad, og fjelst A. Kjcer bókavörður á, að þ a ð kynni að vera rjett, en virð- ist samt ekki hafa viljað fullyrða neitt um, hvort Gjek- stad væri þá hinn forni bær Ólafs konungs og haugur- inn haugur hansB) — Þessir vísindamenn hafa gefið út *) Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord, beskrevet af N. Nicolaysen. Kria 1882; bls. 70—71. 2) Det gamle Skiringssal, I. (Kristiania 1900). Sami: Er *Kongshaugen« Olaf Geirstad-Alfs Haug? (Kria 1902). s) Skiringssal og Sandefjord i Hist. tidsskr. 4. r. 1. b., bls. 231—32. Sbr. jafoframt aths. !) á bls. 393 i sama tlmar. 4. r. 5. b. *) Helge Gjessing ritaði t. d. grein um *Snorre Sturlasons arkoeologiske kundskap i Oldtiden III., 1913, og virðist þá ekki vera i neinum vafa um að Geirstaðir Olafs sjeu Gjerstad í Tjalling, sjá bls. 6. *) Norske gaardnavne YI., bls. 272—73 og 305—306.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.