Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.01.1921, Qupperneq 122

Skírnir - 01.01.1921, Qupperneq 122
Skirnir] Eiriknr Briem. 113 Á Espihóli voru á uppvaxtarárum Eiríks feðgar tveir, Ivar og Benedikt, sem hinn ungi sveinn hændist mjög að. Þeir voru báðir hagyrðingar, einkum var Benedikt vel hagmæltur og fróður um ýmsa hluti. Af honum lærði Eirikur litli fingrarím þegar hann var á 9. árinu. Snemma tók og Eiríkur upp á eigin spýtur að reikna út þvermál kúlu og rúmmál keralda eftir reglum, er hann hafði kom- izt ofan á við lestur Oddsens landafræði og Ármanns á alþingi. Árið 1857 rjeðst Davíð Guðmundsson, er þá um sumarið hafði lokið prófi á prestaskólanum, sem heimilis- kennari til Eggerts sýslumanns, og kendi hann Eiriki og yngri systkinum hans i þrjú ár. Davíð var miklum kenn- ara hæfileikum búinn, og rækti starf sitt með stakri alúð og kostgæfni. Hann bjó Eirik svo vel undir skóla, að Eiriki hefir siðan sagzt svo frá, að hann hafi verið helzt til vel undirbúinn, er hann kom í skóla, og hafi því ekki stundað skólanámið jafnvel, eins og hann mundi annars hafa gert. Ár þessi hafði Eiríkur einna mestan áhuga á sögu og landafræði, og mun hann hafa verið jafnvígur á 'flestar eða allar greinar, að latneskum stíl undanskildum. Ár þau, sem Eiríkur var í heimaskóla, og jafnvel áður en Davíð varð kennari hans, var hann farinn að lesa allar íslenzkar bækur, er hann fjekk hönd á fest, svo sem Nor- egskonungasögur,. Oddsens landafræði, gömlu og nýju fjelagsritin, Safn til sögu íslands og Skírni. Aldrei var Eiríki haldið til að læra kverið, en þó var hann búinn að læra það áður en Davíð tók að kenna honum, því að honum þótti minkun að kunna ekki kverið eins og önnur börn. Vorið 1860 fór Eirikur suður til Reykjavíkur og gekk undir inntökupróf við hinn lærða skóla og settist í 2. bekk. Fyrsta veturinn, sem Eiríkur var í skóla sótti mjög á hann heimþrá, eins og titt er um marga unglinga, sem koma úr góðum foreldrahúsum. Það jók á óyndi hans, að sumir eldri skólapiltar urðu til að stríða honum, eins og oft vill verða um nýsveina, er ekki eiga eldri skóla- pilta að. Eiriki fjellu illa sáryrði þeirra og tók sjer þau 8
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.