Árbók Háskóla Íslands

Árgangur

Árbók Háskóla Íslands - 01.01.1947, Síða 97

Árbók Háskóla Íslands - 01.01.1947, Síða 97
95 universitet som representant for Det norske videnskapsaka- demi i Oslo og for Oslo universitet, og jeg har den beklem- mende fölelse at egentlig burde pá denne plass ha státt en annen nordmann, en historiker eller filolog med et förstehánds- kjennskap til báde Island og Norge i sagatiden; men sá pröver jeg á tröste meg med den tanke at ved siden av alle de ord som i talene nu ved Snorrehöitiden stadig lyder, og bör lyde, om forbindelsen mellom váre to land i middelalderen, kan det kanskje være rett á peke pá noe som er mindre kjent og páaktet: at ogsá i de siste 3—400 ár (det tidsrom mine egne studier nærmest omfatter) har norsk ándsliv atter og atter mottatt befruktning fra Island. Da Norge igjen, etter lang tids ándelig dvale, omkring 1550 begynte á fá en skreven litteratur, hörte tre Snorre-overset- tere, — Mats Störssönn, Laurents Hanssönn og Peder Claus- sönn Friis, — til hovedmennene. Bergenshumanistene med Ab- salon Pederssönn Beyer i spissen studerte de gamle sagaer og samlet flittig pá norröne manuskripter, og hovedmennene blant Oslohumanistene omkring 1600 var biskop Jens Nilssönn, som egenhendig skrev av hele Snorre-hándskriftet Jöfraskinna, og lektor Halvard Gunnarssön, som pá grunnlag av sagastudier forfattet den förste trykte Norges-historie pá latin. Arngrím- ur Jónsson har neppe vært uten kontakt med denne det 16. árhundres norske humanisme; men virkelig historisk forskning pá bred basis begynner i Norge först mot slutten av det 17. árhundre med en islending som ble kongelig norsk historiograf og bosatte seg pá Karmöy: Tormod Torfæus. I kritisk innsikt kan Torfæus ikke tilnærmelsesvis holde mál med sin venn Arni Magnusson, men til gjengjeld var Torfæus utrustet med litterært págangsmot og robust arbeidsglede, slik at han ble i stand til á sende ut en lang rekke historiske skrif- ter pá latin, med Historia rerum Norvegicarum som sluttstenen pá sitt livsverk. De 4 svære foliantene den besto av, ble til styr- kelse for den váknende nasjonalbevissthet i Norge, de ble lest og studert i mange land og beundret av to sá dypt forskjellige menn som Holberg og Grundtvig.
Síða 1
Síða 2
Síða 3
Síða 4
Síða 5
Síða 6
Síða 7
Síða 8
Síða 9
Síða 10
Síða 11
Síða 12
Síða 13
Síða 14
Síða 15
Síða 16
Síða 17
Síða 18
Síða 19
Síða 20
Síða 21
Síða 22
Síða 23
Síða 24
Síða 25
Síða 26
Síða 27
Síða 28
Síða 29
Síða 30
Síða 31
Síða 32
Síða 33
Síða 34
Síða 35
Síða 36
Síða 37
Síða 38
Síða 39
Síða 40
Síða 41
Síða 42
Síða 43
Síða 44
Síða 45
Síða 46
Síða 47
Síða 48
Síða 49
Síða 50
Síða 51
Síða 52
Síða 53
Síða 54
Síða 55
Síða 56
Síða 57
Síða 58
Síða 59
Síða 60
Síða 61
Síða 62
Síða 63
Síða 64
Síða 65
Síða 66
Síða 67
Síða 68
Síða 69
Síða 70
Síða 71
Síða 72
Síða 73
Síða 74
Síða 75
Síða 76
Síða 77
Síða 78
Síða 79
Síða 80
Síða 81
Síða 82
Síða 83
Síða 84
Síða 85
Síða 86
Síða 87
Síða 88
Síða 89
Síða 90
Síða 91
Síða 92
Síða 93
Síða 94
Síða 95
Síða 96
Síða 97
Síða 98
Síða 99
Síða 100
Síða 101
Síða 102
Síða 103
Síða 104
Síða 105
Síða 106
Síða 107
Síða 108
Síða 109
Síða 110
Síða 111
Síða 112
Síða 113
Síða 114
Síða 115
Síða 116
Síða 117
Síða 118
Síða 119
Síða 120
Síða 121
Síða 122
Síða 123
Síða 124
Síða 125
Síða 126
Síða 127
Síða 128
Síða 129
Síða 130
Síða 131
Síða 132
Síða 133
Síða 134

x

Árbók Háskóla Íslands

Beinleiðis leinki

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.