Árbók Háskóla Íslands

Ukioqatigiit

Árbók Háskóla Íslands - 01.01.1947, Qupperneq 97

Árbók Háskóla Íslands - 01.01.1947, Qupperneq 97
95 universitet som representant for Det norske videnskapsaka- demi i Oslo og for Oslo universitet, og jeg har den beklem- mende fölelse at egentlig burde pá denne plass ha státt en annen nordmann, en historiker eller filolog med et förstehánds- kjennskap til báde Island og Norge i sagatiden; men sá pröver jeg á tröste meg med den tanke at ved siden av alle de ord som i talene nu ved Snorrehöitiden stadig lyder, og bör lyde, om forbindelsen mellom váre to land i middelalderen, kan det kanskje være rett á peke pá noe som er mindre kjent og páaktet: at ogsá i de siste 3—400 ár (det tidsrom mine egne studier nærmest omfatter) har norsk ándsliv atter og atter mottatt befruktning fra Island. Da Norge igjen, etter lang tids ándelig dvale, omkring 1550 begynte á fá en skreven litteratur, hörte tre Snorre-overset- tere, — Mats Störssönn, Laurents Hanssönn og Peder Claus- sönn Friis, — til hovedmennene. Bergenshumanistene med Ab- salon Pederssönn Beyer i spissen studerte de gamle sagaer og samlet flittig pá norröne manuskripter, og hovedmennene blant Oslohumanistene omkring 1600 var biskop Jens Nilssönn, som egenhendig skrev av hele Snorre-hándskriftet Jöfraskinna, og lektor Halvard Gunnarssön, som pá grunnlag av sagastudier forfattet den förste trykte Norges-historie pá latin. Arngrím- ur Jónsson har neppe vært uten kontakt med denne det 16. árhundres norske humanisme; men virkelig historisk forskning pá bred basis begynner i Norge först mot slutten av det 17. árhundre med en islending som ble kongelig norsk historiograf og bosatte seg pá Karmöy: Tormod Torfæus. I kritisk innsikt kan Torfæus ikke tilnærmelsesvis holde mál med sin venn Arni Magnusson, men til gjengjeld var Torfæus utrustet med litterært págangsmot og robust arbeidsglede, slik at han ble i stand til á sende ut en lang rekke historiske skrif- ter pá latin, med Historia rerum Norvegicarum som sluttstenen pá sitt livsverk. De 4 svære foliantene den besto av, ble til styr- kelse for den váknende nasjonalbevissthet i Norge, de ble lest og studert i mange land og beundret av to sá dypt forskjellige menn som Holberg og Grundtvig.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134

x

Árbók Háskóla Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.