Árbók Háskóla Íslands - 01.01.1947, Qupperneq 97

95
universitet som representant for Det norske videnskapsaka-
demi i Oslo og for Oslo universitet, og jeg har den beklem-
mende fölelse at egentlig burde pá denne plass ha státt en
annen nordmann, en historiker eller filolog med et förstehánds-
kjennskap til báde Island og Norge i sagatiden; men sá pröver
jeg á tröste meg med den tanke at ved siden av alle de ord
som i talene nu ved Snorrehöitiden stadig lyder, og bör lyde,
om forbindelsen mellom váre to land i middelalderen, kan det
kanskje være rett á peke pá noe som er mindre kjent og
páaktet: at ogsá i de siste 3—400 ár (det tidsrom mine egne
studier nærmest omfatter) har norsk ándsliv atter og atter
mottatt befruktning fra Island.
Da Norge igjen, etter lang tids ándelig dvale, omkring 1550
begynte á fá en skreven litteratur, hörte tre Snorre-overset-
tere, — Mats Störssönn, Laurents Hanssönn og Peder Claus-
sönn Friis, — til hovedmennene. Bergenshumanistene med Ab-
salon Pederssönn Beyer i spissen studerte de gamle sagaer og
samlet flittig pá norröne manuskripter, og hovedmennene blant
Oslohumanistene omkring 1600 var biskop Jens Nilssönn, som
egenhendig skrev av hele Snorre-hándskriftet Jöfraskinna, og
lektor Halvard Gunnarssön, som pá grunnlag av sagastudier
forfattet den förste trykte Norges-historie pá latin. Arngrím-
ur Jónsson har neppe vært uten kontakt med denne det 16.
árhundres norske humanisme; men virkelig historisk forskning
pá bred basis begynner i Norge först mot slutten av det 17.
árhundre med en islending som ble kongelig norsk historiograf
og bosatte seg pá Karmöy: Tormod Torfæus.
I kritisk innsikt kan Torfæus ikke tilnærmelsesvis holde mál
med sin venn Arni Magnusson, men til gjengjeld var Torfæus
utrustet med litterært págangsmot og robust arbeidsglede, slik
at han ble i stand til á sende ut en lang rekke historiske skrif-
ter pá latin, med Historia rerum Norvegicarum som sluttstenen
pá sitt livsverk. De 4 svære foliantene den besto av, ble til styr-
kelse for den váknende nasjonalbevissthet i Norge, de ble lest
og studert i mange land og beundret av to sá dypt forskjellige
menn som Holberg og Grundtvig.