Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.1979, Blaðsíða 213

Om de baltiske spráks stilling innenfor lndo-Europeisk 193
modeller? Etter á ha ved indre rekonstruksjon bestemt de eldste fono-
logiske og morfologiske modeller for baltisk og slavisk og sammen-
liknet disse modeller, trekker Ivanov og Toporov den slutning, at disse
modeller stort sett faller sammen, men at de samtidig til en viss grad
stár i motsetning til den indo-europeiske modell. Dessuten hevder de at
de baltiske og slaviske modeller ikke kan refereres til det samme krono-
logiske plan. Den slaviske modell er oppstátt senere og er resultat av
forandringer i det baltiske spráks strukturelle modell. Forholdet mellom
baltisk og slavisk vil da Toporov bestemme slik at urslavisk oppstod av
perifere baltiske dialekter, eller perifere dialekter av baltisk type (se
skjema). Denne hypotese stemmer da godt overens med det spráklige
fenomen, at sprák som er utbredt over store omráder og ikke har stort
dialektskille er oppstátt sent og sent blitt utbredt, sml. báde russisk og
engelsk andre steder enn i England.
Noen av de baltisk-slaviske fellestrekk er arkaismer, andre er baltisk-
slaviske innovasjoner og enda andre er innovasjoner som baltisk-slavisk
har felles med andre indo-europeiske sprák. Problemet er á skille ad
disse fellestrekk og innovasjoner kronologisk. De blir ofte stilt pá det
samme tidsplan og slik fár man lett det inntrykk at de felles innovasjo-
nene er overveldende mange og den balto-slaviske enhetsteori blir
nærmest uangripelig. Slike fellestrekk fra morfologi og orddannelses-
lære som substantivemes fleksjon, suffiksene *-esti/*-osti, *-lc, *-er/
*-or, atematisk og tematisk verbalböyning og andre trekk er tydeligvis
nedarvet fra indo-europeisk tid og derfor arkaismer. Det sammensatte
bestemte adjektiv er vel ogsá arkaisme. Utviklingen av s etter i, u, r, k,
(balt. s, slav. x) og de palatale gutturalers overgang til sibilanter er
nydannelser karakteristiske ogsá for mange andre indo-europeiske
sprák. Men det er ogsá mulig á vise at disse nydannelser sannsynligvis
er oppstátt uavhengig i enhver sprákgmppe. Ogsá barytonese av tunge
rötter (etter Hirts lov) og endelsen *-ö hörer blandt de fenomener som
ogsá er á treffe i andre indo-europeiske sprák. Men til og med selve de
baltisk-slaviske innovasjonene er ikke nödvendigvis sá bevisdyktige.
Utviklingen av diftongen *eu og Saussure-Fortunatovs-lov er uomtviste-
lig baltisk-slaviske innovasjoner. Men de er oppstátt parallellt i baltisk
og slavisk og dessuten ganske sent og under forskjellige omgivelser.
Baltisk-slaviske innovasjoner oppstátt ved identiske betingelser og med
samme resultat er f.eks. utviklingen av stavelsesbærende sonant til i/u
íslenskt mál 14