Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.1979, Blaðsíða 220

200
Jörundur Hilmarsson
ring rundt det baltiske kan man ná ordne de sprák som har hatt mest
intim kontakt med baltisk, enten bestemt av toponymi, spráklige iso-
glosser eller geografisk stilling. Hertil hörer germansk, italisk og slavisk.
Trekker man en linje fra sentrum i söröstlig retning, sá ordner alle
indo-europeiske satemsprák seg om denne linjen, helt fra baltisk-slavisk
(og evt. albansk), armensk og til indo-iransk. Og det er interessant at
satemiseringen blir desto sterkere og mer konsekvent gjennomfört jo
lengre man kommer fra sentrum. Satemiseringen er altsá en fomyelse
som er oppstátt i söröst og er ikke blitt fullt gjennomfört pá nordvest-
kanten, sml.lit. gardas : zardas.
Denne modell som her er foreslátt byr pá andre fordeler. Idet sam-
menlikninger av ord belagt over hele det indo-europeiske omráde er
ytterst sjeldne, kan man spörre seg i hvilke sprák og i hvor mange sprák
en isoglosse má være tilstede for á kunne refereres til felles-indo-euro-
peisk. Svaret blir da svært enkelt: 1) der hvor naboskap kan ha skylden
for en isoglosse skal den ikke refereres til indo-europeisk tid. Dette
gjelder alle sprákene i den indre krets, 2) overensstemmelse mellom et
sprák i ytterste krets og et sprák i sentmm er á forstá som indo-euro-
peisk, 3) overensstemmelse mellom sprák i ytre og indre krets eller to
sprák i ytre krets er ogsá indo-europeisk hvis man kan utelukke nabo-
skap. Hvis det ná bak et naboskap skjuler seg et nærmere slektskap, da
má de pástatte overensstemmelser kunne föres tilbake til en felles
nevner.
Hvis man anvender disse prinsipper pá forholdet mellom baltisk og
slavisk, ser man at störste parten av overensstemmelsene skyldes nabo-
skap, f.eks. kan ikke det baltiske og det slaviske verbalsystem forenes
under noen felles nevner. I nominalsystemet er overensstemmelsene
flere, men fomyelsene her er ikke begrenset til bare disse to sprákgrup-
pene, sml. f.eks. m-kasus, eller de omfatter ikke engang hele det baltisk-
slaviske sprákomráde, sml. f.eks. gen.sg. pá *-ö. Her igjen er det hydro-
nymien som leverer det sterkeste argument. Pá baltisk eller tidligere
baltisk jord er det konsentrert en rekke gamle hydronymer som har
motsvarigheter overalt i Europa, men pá slavisk jord mangler disse
hydronymer fullstendig. Altsá er det ikke noe plass for en balto-slavisk
enhet etter indo-europeisk tid. Ogsá germansk, som slavisk, kan opp-
vise en del isoglosser felles med baltisk og disse kan tildels skyldes
naboskap. Men nár det gjelder hydronymi stiller germansk seg helt