Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.1979, Blaðsíða 215

Om de baltiske spráks stilling innenfor Indo-Europeisk 195
baltisk-germanske innovasjoner/isoglosser som tallordet „förste“ lit.
pirmas, got. fruma med suffikset *-mo- overfor ksl. privií med suffikset
*-uo-, tallordene „elve, tolv“ lit. vienúolika, dvýlika, got. ainlif, twalif,
det personlige pronomen i 1. person dual lit. (zemaitisk) védu, got. wii
<i*ue-duð, slike syntaktiske konstruksjoner som lit. sniégas drimba,
lett. sniégs drébj, g.isl. drífr sncer og en mengde leksikalske paralleller
viser at baltisk og germansk grenset umiddelbart opp mot hverandre og
at kontakten mellom dem má ha vært langvarig og aktiv. Disse klare
baltisk-germanske innovasjoner/fellestrekk er tydelige arkaismer og det
er ikke usannsynlig at kontakten baltisk : germansk faktisk er eldre enn
kontakten baltisk : slavisk : germansk. Denne konklusjon blir stöttet av
det faktum at de baltisk-germanske innovasjonene má ha oppstátt för
palataliseringen og assibileringen av gutturale konsonanter, sml. f.eks.
lit. zengia og g.eng. gengan.
Forholdet mellom slavisk og germansk kjennetegnes ikke av sá
mange viktige isoglosser. Her er det mest leksikalske overensstemmelser
f.eks. ksl. Qzostí : ght. angust, ksl. bor : g.isl. bprr og slike.
En analyse av baltisk-germanske, slavisk-germanske og baltisk-
slavisk-germanske isoglosser synes á tillate den konklusjon at baltisk
og slavisk er oppstátt av adskilte dialekter i det nordlige indo-europeiske
omráde. Til á begynne med hadde de „baltiske“ dialekter nærest kon-
takt med germanske dialekter. Likeledes, — hvis de baltiske og slaviske
sprák var oppstátt av ett enhetlig nord-indo-europeisk dialekt, sá kunne
disse gamle baltisk-germanske isoglosser aldri ha oppstátt, i alle fall
burde de ogsá ha omfattet slavisk.
Tilnærmelsen mellom baltiske og slaviske dialekter kan ha begynt
allerede i den perioden baltisk enná hadde nærest kontakt med ger-
mansk. Foruten isoglosser som omfatter alle de tre dialekters omráde
kunne det ogsá oppstá spesielle baltisk-slaviske isoglosser. Det er mulig
f.eks. at man allerede i denne periode begynte á bruke et anaforisk-
relativ-pronomen sammen med adjektivet i större grad enn för. Det er
ogsá mulig at det alt i denne periode oppstod spesielle baltiske trekk
eller spesielle slaviske trekk. I forbindelse med krigsöksfolkets og
„Schnurrkeramik“-folkets migrasjon i slutten av det tredje ártusen og
begynnelsen av det andre ártusen gikk den baltisk-slavisk-germanske
enhet i opplösning og det begynner en ny periode med nære kontakter
mellom baltisk og slavisk. I förste halvdel av det andre ártusen má