Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.09.1999, Qupperneq 257

Skírnir - 01.09.1999, Qupperneq 257
SKÍRNIR SKERFUR TIL MENNINGARSÖGU 503 huga feril Páls, uppeldi hans í Odda, dvöl í Orkneyjum, nám á Englandi, för um Norðurlönd, svo að hið helsta sé nefnt [...], getum vér raunar með talsverðum líkum eignað honum Orkneyinga sögu.“19 Finnbogi valdi sér þó annan mann til rannsóknar þegar hann fór að grafast fyrir um höfund Orkneyinga sögu. Helgi gengur nokkrum skrefum framar en forverar hans í djörfum tilgátum um sköpun sögunnar og kemst að þeirri niðurstöðu að hún sé verk tveggja höfunda; styður hann þá kenningu á ýmsar lundir, sem þyrfti þó að brjóta til mergjar rækilegar en honum hefur auðnast í bili. Upphaflegri gerð sögunnar lauk árið 1171, og telur Helgi sennilegt að þeir Páll Jónsson og Bjarni Kolbeinsson, sem var biskup í Orkneyjum frá 1188 til 1222, „hafi unnið saman að ritun Orkneyinga sögu um 1180- 1185“ (bls. 268) en Páll hafi síðan lokið henni eftir að heim kom. Helgi bendir á að Páll hafi farið til vistar í Odda um 1185 og gert litlu síðar bú í Skarði á Landi. „Páll hefur síðan verið í Skarði, þar til hann var kosinn biskup, 1194. Skarð er um 30 km frá Odda. I Odda og Skarði hafa verið aðstæður til að ljúka sögunni" (bls. 271). Ymis rök Helga fyrir því að Páll Jónsson sé höfundur Orkneyinga sögu virðast vera næsta sennileg, en þó gengur hann helsti langt í hreinum tilgátum. Hann gerir mikið úr samkennum Noregs konungatals og vísu Odda hins litla í Orkneyinga sögu, en örðugt er að henda reiður á öllum hugdettum hans í þessu sambandi: (1) Helgi telur að Páll Jónsson, höf- undur Orkneyinga sögu, hafi einnig getað verið höfundur Noregs kon- ungatals. (2) Síðan bendir hann á að Orkneyinga saga telji vísu Odda hins litla vera orta árið 1152, og því líkleg fyrirmynd að kvæðinu. (3) En á skammri stundu skipast veður í lofti: „Ekki er þó fullvíst, að vísan sé eftir Odda hinn litla. Kannske var hún ort um leið og sagan var skrifuð. Þá getur verið, að vísan og Noregskonungatal séu eftir sama höfund" (bls. 243). Hér virðist Helgi vera að gefa í skyn að Páll hafi ort þá vísu sem höfundur sögunnar (þ.e. Páll sjálfur) eignar Odda hinum litla, en þetta vísutetur á þó að hafa orkað á Pál, þegar hann kvað Noregs kon- ungatal. Síðar fjallar Helgi um Bjarna Kolbeinsson skáld og bendir þá á að í Orkneyinga sögu séu margar vísur, og í *Sigurðar sögu hafi e.t.v. ver- ið Darraðarljóð og vísa Gilla jarls sem er varðveitt í Njálu. „Eitthvað af því getur verið verk Bjarna“ (bls. 250). Hér, eins og víðar í þessum köfl- um, er málflutningur helsti laus í reipum, en gaman er að fræðahjali hans. Irskar rœtur Laxdælu í níunda kafla víkur Helgi að ‘keltnesku’ efni í nokkrum fornritum. Það sem lýtur að Landnámu varðar einkum mannanöfn og einstaka nafn- 19 Finnbogi Guðmundsson (útg.), Islenzk fornrit XXXIV (Reykjavík 1965), bls. xcii.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272
Qupperneq 273
Qupperneq 274
Qupperneq 275
Qupperneq 276
Qupperneq 277
Qupperneq 278
Qupperneq 279
Qupperneq 280

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.