Jón á Bægisá

Ataaseq assigiiaat ilaat

Jón á Bægisá - 30.09.2004, Qupperneq 169

Jón á Bægisá - 30.09.2004, Qupperneq 169
AðþýSa söng Irska skáldið John Millington Synge (1871—1909) á að hafa sagt að þýðing sé ekki þýðing nema hún skili söngnum í kvæði ásamt með orðun- um.5 En hvað er söngur í kvæði? Það er ekki einfalt mál. Ég get ekki nema drepið á smámuni. §3 Bragur og hrynjandi Þegar James Joyce (1882-1941) var einhverju sinni sagt frá því að skáldsaga hans Finnegans Wake þætti óskiljanleg sagði hann: „En hún er öll svo ein- föld. Ef eitthvað vefst fyrir manni þá er bara að lesa það upphátt.“6 Hvað sem þessu líður um Finnegans Wake þá er víst að ljóð eru til að farið sé með þau. Þau eru til að vera lesin upphátt, eða að minnsta kosti í hálfum hljóð- um. Þetta sýnir meðal annars hvað öll bragfræði nær skammt. Hún lýsir hrynjandi máls með því að tilgreina bragliði. Vissulega fellur bundið mál í bragliði. En það lætur enginn heilvita maður bragliði heyrast þegar hann fer með kveðskap. Að réttu lagi eru bragliðir eins og taktur í tónlist. Og taktur er oftast til þess að við finnum fyrir honum, en ekki til hins að við heyrum hann. Við heyrum allt annað en úm-pa-pa. Ef einhver vildi lýsa hrynjandi bundins máls með kerfisbundnum hætti er táknmál bragfræðinnar allt of frumstætt tæki til þess. Það er ekkert nema úm-pa-pa. Fágaðra tæki væri nótnaskrift. Það væri mjög lærdóms- ríkt fyrir bragfræðinga að hyggja að því hvernig tónskáld hafa látið sams konar ljóðlínur hrynja með margvíslegasta hætti. Bezta dæmið sem ég þekki um þetta er söngvasafn Hugos Wolf, til dæmis ítalska Ijóðabókin (Italienisches Liederbuch). Þar eru tónsett 46 ítölsk þjóðkvæði, í þýzkum þýðingum eftir Paul Heyse, og öll með næstum sama óbrotna bragarhætti. Það er svo galdri líkast hvernig Wolf lætur hverja línu í safninu hrynja með sínum sérkennilega hætti. Og ég er aðeins að tala um hrynjandina. Ekki um laglínuna og hvað þá um hljómsetningu hennar eða annan tilbreyd- leika. Slíka hrynjandi verður hver ljóðaþýðandi að hafa í huga. Eða á til- fmningunni sem er ugglaust ennþá betra. §4 Einfaldleiki, tónn og lag Nú vildi ég mega ganga lengra og leita eftir ofurlitlum hliðstæðum í kveð- skap við lag og hljóm í tónlist. Því söngur í kvæði er fjarri því að vera bara 5 „A translation is no translation unless it will give you the music of a poem along with the words.“ The Aran Islands, 1907. Hér haft eftir Peter Kemp: The Oxford Dictionary ofLiterary Qiiotations, Oxford University Press, Oxford 1997, 249. 6 Richard Ellmann: James Joyce, Oxford University Press, Oxford 1982, 590. „It is all so simple. If anyone doesn’t understand a passage, all he need do is read it aloud.“ á .IFJœýfáiá - Menninga(r)miðlun i' ljóði og verki 167
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Jón á Bægisá

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jón á Bægisá
https://timarit.is/publication/1166

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.