Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1961, Blaðsíða 80

60
Af de to skrivere, der har ført stykket i pennen, har den ene
(hånd A) skrevet bl. 25vl-ls (nedenfor side 618 til og med hor dontar),
mens hånd B har skrevet resten1.
AM 671,4° 25* 26*
En heilage bernardns abote. hefir sett gløgøliga grein hver lyfine 2sr23
rett er eda skylldug. e5a hver med øllo er rong. ok fullkomlega
3 flyiande. haN segir ifyrsto \)at hugsanda vera. innvirSulega. huat
manne er bohit af (»eim sem hans formahr er. e&a ha/f8inge. me5
(mi at sumir lutir ero sva go8ir at eige megu ver8a ilhr ne uskyll-
6 dugir. sumir lutir ero ok sva illir at med engu mote megu (»eir verSa
go5ir ne rettir. Skal fire (mi enge mudr meta sva mikils lySnina at firi
hennar sakir late hann (»a lute. ()o at hans for ma5r bio8e sva. sem
s hann ma uist eigi an vera. til eilifrar hialpar. ok j annan sta8 héfir
manne uel firi at séaz at alldri fremi hann (»a lute firi nocknrs mannz
bo8 skap. sem sua ero illir ok rangligir at hann tynir sinne saluhéalp ||
12 ef hann går ir. Enn imillum (»essarra luta huaratueggia eru (»eir lutir 2sv
aår ir sem bæåi megu veråa goåir ok illir af til fellum staSa e&a stunda.
e&a ihuilikum stettum. (»eir menn standa. ok hverr hattr hæfir (mi efni.
is ok er i (»essum lutum sett Ipgmal mannligrar ly&ni. sua sem j (iui tre. er
heilog ritning kallar vitzku tre go&s ok illz. ok sto5 i hinni iarålegu
paradis miåri. J (»essum lutum er oss eigi lofat at setia vara skyn
is e5a vilia fyrirfrarøm (»eira manna bo5/skap sem skipaåir eru
var ir meistarar e8a formenn af gu5s halfu. ok j (»essum lu/tum
aundirmaSrinn eigi fyrir lita ne hafna bo&skap sins herra e8a
21 yfir/mannz. (»etta allt ma enn ver8a au8særa ok enn liosara ef ek
Sane hoc advertendum, quod quædam sunt pura bona: quædam
pura mala, et in his nullam deberi hominibus obedientiam: quoniam
2i nec illa omittenda sunt, etiam cum prohibentur; nec ista, vel cum
jubentur, commtitenda. Porro inter hæc sunt media quædam, quæ
pro modo, loco, tempore vel persona, et mala possunt esse, et bona:
27 et in his lex posita est obedientiæ, tamquam in ligno scientiæ
boni et mali, quod erat in medio paradisi. In his profecto fas non
est nostrum sensum sententiæ præscribere magistrorum: in his om-
so nino prælatorum nec jussio, nec prohibitio contemnenda. Videamus
1 Jfr. Opuscula I, 81 f. med en fotografisk gengivelse af bl. 25v.