Jökull

Ataaseq assigiiaat ilaat

Jökull - 01.01.2019, Qupperneq 99

Jökull - 01.01.2019, Qupperneq 99
Nikkola et al. plagioclase-forming elements (Ca and Al; see Neave et al. 2019b) are the likely factors stabilizing olivine +clinopyroxene co-crystallization in magmatic stor- age zones below SEVZ. PRE-ERUPTIVE CRYSTAL STORAGE AND DIFFERENTIATION High-Mg macrocrysts are often assumed to have crys- tallized deep in the Earth’s crust or in the upper mantle as they represent the first crystallizing phases from mantle melts. Our data indicate mid-crustal crystallization conditions (3.0±1.4 kbar, 10.7±5 km) at a moderate oxygen fugacity for most clinopy- roxene macrocrysts in the Hvammsmúli and Bratta- skjól ankaramites. The degree of diffusive relaxation in Brattaskjól olivine macrocrysts indicates diffusion times in the range of 9–37 days, which we interpret as the maximum time elapsed from crystal mush dis- aggregation to eruption. Clinopyroxene composition trends suggest fractionation of olivine and clinopyrox- ene until late in the crystallization sequence, and as such, the Hvammsmúli and Brattaskjól ankaramites likely represent magmas that incorporated wehrlite or plagioclase-wehrlite crystal mushes in the mid-crust on their way to the surface. Formation of a wehrlitic cumulus assemblage by fractional crystallization at mid-crustal pressure is possible, given that the prim- itive parental melt is sufficiently rich in H2O and poor in Ca and Al. Our findings are in line with the earlier propositions of olivine and clinopyroxene co-crystallization from primitive SEVZ magmas, al- though we propose that this occurs as shallow as in the mid-crust. Acknowledgements This work was funded by Nordic Volcanological Cen- tre and Icelandic Research Fund doctoral student grant (185267-051). We thank Atli Hjartarson for the aid in sample preparation and Jussi S. Heinonen for discussions. Eero Hanski delivered a useful review of an early version of the manuscript. ÁGRIP Skilningur á hegðun eldfjallakerfa hvað varðar innskota- og eldgosavirkni takmarkast af því hve skammt er síðan eftirlit með eldfjöllum hófst. Til að greina hvaða skilyrði ríkja í kvikugeymum und- ir eldfjöllum á Suðurlandi höfum við greint efna- samsetningu steinda, beltun í steindum og efnasam- setningu bráðarinnlyksna í tveimur ankaramítmynd- unum í Eyjafjöllum, sem kenndar eru við Brattaskjól og Hvammsmúla. Þessar tvær myndanir eru ríkar af dílum með fjölbreytilega samsetningu. Þar á meðal er magnesínríkasta ólivín (Fo88−90) og klínópýroxen (Mg#cpx89,8) sem þekkt er frá Eyjafjallajökli. Auk þess hafa spínilinnlyksur í ólivíni hátt Cr#spl (52–80), hátt magn TiO2 (1–3%) og lágt magn Al2O3 (8–22%) í samanburði við dæmigerða íslenska krómspínla. Spínil-ólivín súrefnisþrýstingsmælirinn gefur miðl- ungs háan hlutþrýsting súrefnis við kristöllun, eða ∆logFMQ 0–0,5, og hitastigs-þrýsingsmælir byggð- ur á efnajafnvægi klínópýroxens og bráðar gefur til kynna kristöllun við þrýsting sem ríkir í miðri jarð- skorpunni (1,7–4,2 kbar, að meðaltali 3,0±1,4 kbar) og 1120–1195◦C hita. Fyrir bráðarinnlyksur með Mg#melt 56,1–68,5 gefur hitamælir sem byggir á samsetningu bráðar 1155–1222◦C kristöllunarhita, en ólivín-bráðarhitamælir fyrir ólivín með samsetning- una Fo80,7−88,9 gefur 1136–1213◦C. Líkanreikning- ar á efnasveimi í beltuðu ólivíni benda til að dílar frá Brattaskjóli hafi farið af stað og flust til yfirborðs frá geymslurými í miðri skorpunni innan fárra vikna (inn- an 9–37 daga). Leitni í samsetningu klínópýroxendíla og það hversu sjaldgæfir plagíóklasdílar eru gefur til kynna að kótektískt fasafylki í miðskorpunni hafi verið ólivín ásamt klínópýroxeni og að plagíóklas hafi komið seinna til sögunnar. Niðurstaðan er að dílafarmur ankaramítsins í Brattaskjóli og Hvamms- múla hafi verið að uppruna kristalríkur massi í mið- skorpunni með steindafylki wehrlíts og plagíóklas- wehrlíts sem kristallaðist á víðu hitastigsbili og varð síðan fyrir röskun. REFERENCES Ballhaus, C., R. F. Berry and D. H. Green 1991. High pressure experimental calibration of the olivine- orthopyroxene-spinel oxygen geobarometer: implica- tions for the oxidation state of the upper mantle. Con- trib. Mineral Petrol. 107, 27–40 Batanova, V. G., A. V. Sobolevand and D. V. Kuzmin 98 JÖKULL No. 69, 2019
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161

x

Jökull

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jökull
https://timarit.is/publication/1155

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.