Úrval - 01.12.1963, Qupperneq 82

Úrval - 01.12.1963, Qupperneq 82
94 ÚR VAL Munnlögun hvers einstakl- ings, ásamt lögun barka og nef- gangna, Ijær rödd' hans sveiflur, sem mynda „elektróniska“ bylgjutíðni. Meginlínur þeirrar tíðni, ekki innbyrðis afstaða þeirra, verða nákvæmlega hinar sömu, þó að viðkomandi reyni að breyta rödd sinni með þvi að bækka hana eða lækka, gera sig dimmraddaðri eða skrækari, hvisla, gera rödd sína þvoglu- lega, eða taka upp framand- legan málhreim. Það breytir þvi engu hvernig viðkomandi reynir að „dulbúa“ rödd sína eða breyta um róm, meginlínur þær, sem fram koma á litrófsmyndinni taka ekki neinum breytingum við R.að. Álitið er, að eftir að maðurinn hefur fengið sína fullorðins- rödd, haldist hún að þessu leyti óbreytt alla hans ævi. Að undanförnu hafa staðið yfir víðtækar tilraunir á þessu sviði í New York; tekinn fjöldi raddmynda, þar sem fjölmargir einstaklingar voru hver fyrir sig látnir mæla sömu orðin hvað eftir annað. í hvert skipti var tekin raddmynd á sérstakt spjald, af þeirri nákvæmni, sem við verður komið. Þessum spjöldum var svo ruglað sam- an, og þjálfaðir aðstoðarmenn siðan látnir raða þeim saman aftur, þannig að hver einstök rödd kæmi í einn flolck. Þeir höfðu eingöngu mynstrin á radd- myndunum tii að fara eftir. Þarna var um 25.000 radd- ákvarðanir að ræða, og reynd- ist röðunin 97% rétt. Kersta gerir sér nú vonir um, að geta sannað það óvefengjanlega fái hann nógu rnargar mismunandi raddmyndir frá óþekktum ein- staklingum, að sérfræðingarnir geti þekkt hverja einstaka rödd frá milljónum annarra, og það eins þó að viðkomandi reyni eftir megni að breyta rödd sinni. Það fer ekki milli mála hvert gildi slík uppfinning hlýtur að hafa í sambandi við glæparann- sóknir. Það er harla líklegt, að hún eigi eftir að valda gerbyit- ingu á því sviði, þegar einstakl- ingsgreining samkvæmt radd- myndun hefur verið upptekin af heilum jjjóðum, og framkvæmd af þjálfuðum greiningarsérfræð- ingum með aðstoð rafeindaheila. Kersta telur að rafeindaheilar geti hæglega annast geymd og röðun raddmyndanna, þegar- það viðfangsefni hefur verið undirbúið með tilliti til þess. Þá yrði unnt að bera óþekkta rödd á einu vetfangi saman við þær raddmyndir, sem þar væru skráðar, en sérfræðingur skæri siðan úr því með samanburði á raddmyndum þeim, sem raf- eindaheilinn teldi samstæðar,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.