Fróðskaparrit - 01.01.2001, Side 143

Fróðskaparrit - 01.01.2001, Side 143
NÝTTINNAN VÍSINDI 2000 147 skaldinum væl við. At frásøgnin í Undir suðurstjørnum er fleirraddað, og at fokalis- eringin skiftir á óvæntaðan hátt ger skald- søguna til eitt sjáldsama væl gjøgnumar- beitt listaverk. Spurningurin um tað er eitt ávíst sam- band millum, hvussu frásagnarliga trad- itionell ein skaldsøga er, og hvussu nógv hon dúvar upp á aðrar undanfarnar tekstir, tykist vera soleiðis háttaður, at tær mest traditionellu skaldsøgumar - Lívsins summar og ...hvørt við sínar náðir - sitera aðrar tekstir sum próvskjøl. Sitat og tilsip- ingar eru prógv úr uttanveruleikanum fyri, at tað, sum skaldsøgan lýsir, hevur støði í veruleikanum. A henda hátt innlimar skaldsøgan uttanveruleikan í skaldsliga umhvørvið. A Suðurlandið brúkar sitat, serliga sálmasitat á donskum, sum leiðar- motiv, og hjá lesaranum eru tey málslig hvíldarpláss, tí har er kotan kendari enn í restini av tekstinum. Hinar fimm skaldsøg- umar sipa til og sitera undangonguyrkjarar lutvíst av virðing, men eins nógv fyri at leggja sjógv millum seg og teir. Millumtekstliga snýr uppgerðin ella mislesturin í Lívsins sumri seg um viður- skifti við tekstslagið, uppvakstrarsøga hjá komandi listafólki, sum Lívsins summar hoyrir til. Hon hevur barnið til høvuðsper- són í framhaldi av traditiónini frá Proust og frameftir, og hon er framhald av konufólka- skaldunum Camilla Collett, Amalia Skram, Tove Ditlevsen, m.a. Barndommens gade. Allar skaldsøgumar em margfaldar. Har umskarast sitat og tilsipingar úr føroyskum og øðmm bókmentum. Utlendskar bók- mentir gera mest vart við seg í Rúm og Undir suður stjørnum. I hesum báðum og A when the sistertextual relation between the novel and a short story by the author as well as by the predecessor author become useful. The fact that the story in Undir suðurstjørnum is multivoiced and the focalization changes unexpectedly makes the novel a singularly well written work of art. The question whether there is a certain connection between the degree to which a novel is traditional as to narration and how much it depends on other older texts seems to be like this : the most traditional novels, Lívsins summar and ... hvørt við sínar náðir - quote other texts as documents of evidence. Quotations and allusions are evi- dence from extemal reality that whatever the novel describes is based on reality. In this manner the novel incorporates the external reality into the poetic environ- ment. A Suðurlandið applies quotations, particularly quotations from Danish hymns as leitmotifs, and for the reader they serve as resting places because their code is better known than the code in the rest of the text. The other five novels allude to and quote predecessor authors partly out of respect but as much to distance themselves from them. Intertextually the clash or the misreading in Lívsins summar is about the novel genre “the growing up of a future artist” which Lívsins summar belongs to. It features the child as main character in continuation of the Proust tradition, and it is a continuation of the female authors Camilla Collet, Amalie Skram, Tove Ditlevsen, for example Barndommens gade. All the novels are many stringed.
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160

x

Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.