Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1880, Qupperneq 130

Skírnir - 01.01.1880, Qupperneq 130
130 DANMÖRK. J>ar qestum fyrir hönrl föður síns, því hann var veikur; en um kveldiS dansveizla í Casínó og stóS sá fögnu&ur fram undir dögun. Lesendur vorir virSi þaS á hægra veg, sem hjer er svo fólgiS í stuttu máli, en vjer viljum aS endingu benda á þaS, sem hefir gefiS oss tilefni til hugleiSinga út af háskólahátíSinni og snertir oss Islendinga sjálfa. ViS eigum viS eina nýlundu; ekki þá, aS hjer komu íslenzkir stúdentar, því þeir eru engin nýbóla í Kaup- mannahöfn, en hitt, aS dönsku stúdentarnir gera sjer, og stúdent- unurn frá SvíþjóS og Noregi, þá jafnsnjalla, sem stunda fræSinám viS stofnanir vorar á Islandi. Enginn skilji orS vor svo, aS vjer eigum aS klökkna af þeirri náS, en þeir hat'a tímarnir veriS, aS Dönum eSa dönskum stúdentum hefSi orSiS þaS torskiliS, aS orSiS «íslenzkur» fyrir framan stúdent væri annaS en skáldaleyfi, eSa hefSi aSra merkingu enn «danskur". En nú komu hingaS fulltrúar íslenzku stúdentanna meS fálkamerktar húfur, en litur þess merkis eptir mjöll og heiSbláma, og Dönum fannst þaS svo náttúrlegt og viSkunnanlegt, sem þeir hefSu ekki átt öSru aS venjast. þaS er ekki þetta, sem til þakka er virSanda, en hitt, aS hinum ungu sendimönnum frá íslandi var fagnaS svo alúblega, sem þeir ættu hjá bræSrum aS gista. þetta var meS fegursta móti vottaS í kvöldgildinu á Klampenborg, þegar sá, sem kvaddi gestina fyrir hönd dönsku stúdentanna, sneri sjer fyrst aS vorum sendimönnum og mælti til þeirra á þessa leiS : «TiI ykkar sný eg fyrst máli mínu, sem lengst eruS aS komnir frá eyjunni afskekktu í hafi norSur, frá eyjunni, þar sem öndvegi NorSurlanda var sett i fyrri daga, en súlur þess voru enar sömu, sem djarfur drengur baS Ægi sjálfan aS bera aS ströndum hennar. ÖndvegiS var reist, og þaS stendur þar enn hátt gnæfandi, og á þaS skín nú sól nýrra þúsundára. Traustir hafiS þjer, íslendingar, veriS á verSi og gætt hinna miklu minningarmenja fornaldarinnar. þjóSsögur segja af haugaeldi, sem logi þar yfir uppi, sem gull er fólgiS í jörSu frá fornum tímum, en hitt vitum vjer, aS sá vafurlogi slokknar aldri yfir eyju ySar, sem kyntist þar af fornum málura og fornum sögum. í öSrum löndum hafa borgir horfiS uudir mold, en menn grafa. þær upp aptur og líta þar slóSir og bú- staSi þeirra manna, sem fyrir löngu eru dauSir, og sjá af þeim
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.