Ný félagsrit - 01.01.1864, Side 75

Ný félagsrit - 01.01.1864, Side 75
Nokkrar greinir um sveitabúskap. 75 sakanlegri, ef varan yrbi talsvert meiri þegar þannig er breytt, en þab er þvert á móti: tólgin verbur á þann hátt bæ&i minni og verri, og er því þessari a&ferb ekkert til málbóta. Eg hefi talsver&a reynslu fyrir því, og dæmi frá o&ruin, a& þrennskonar bræbsla hefir verife reynd á mör, sem var þannig: úr fjúrbúng af mör, sem bræddur var volgur úr kindinni, fékkst 9 pund 4 lób af tólg; úr fjór&úng af mör, sem var bræddur vikugamall, fekkst 9 pund af tólg; og úr fjór&úng af mör, sem var þrár efcur feyra&ur, 8 pund og 28 ló&. þar a& auki var tólgin úr feyrafca mörnum í hifc minnsta ‘/4 ódrýgri til ljósa en hin tólgin; sú sem var úr vikugömlum mör var alveg óskemd, en sú fyrstnefnda tólgin var bæ&i skærust, hvítust og hör&ust. I Varníngsbók Jóns Sigur&ssonar er greinilega skýrt frá, hvernig menn skuli bræ&a mör, svo tólgin ver&i gó&, og er þar hvatt til a& bræ&a volgt, sem eflaust er hi& bezta þegar á allt er litifc; en vili menn samt ekki bræ&a mörinn volgan, þá má þó ekki geyma hann Iengur en í viku, einkum sé hann geymdur þar sem nokkur ylur er, og er þá bezt a& stykkja mörinn me& handjárni e&ur kníf, og láta hann sí&an í skinn og berja hann me& hnalli þar til hann er orfcinn mjölsmár, láta hann svo standa í hlýindum nóttina á&ur en hann er bræddur. þa& er annars mikill ska&i, a& hver bóndi skuli ekki reyna hver a&ferfc er bezt í þeim efnum, sem í hvers manns valdi stendur, en fylgja óvana fe&ra sinna og annara í grendinni, og áliti þeirra, sem halda þa& fyrir satt, a& þá fáist meiri tólg úr mörnum sé hann geymdur og látinn úldna. En meiníng þessi hlýtur a& vera komin af því, a& þeir menn hafa ekki reikníngslega a&gætt, hvernig mörinn skal bræ&ast til þess a& tólgin ver&i mest og bezt, e&ur þeir hafa vegifc mörinn fyrst þegar hann var or&inn feyra&ur, rött á&ur en hann
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168
Side 169
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176
Side 177
Side 178
Side 179
Side 180
Side 181
Side 182
Side 183
Side 184
Side 185
Side 186
Side 187
Side 188
Side 189
Side 190
Side 191
Side 192
Side 193
Side 194
Side 195
Side 196
Side 197
Side 198
Side 199
Side 200
Side 201
Side 202
Side 203
Side 204

x

Ný félagsrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ný félagsrit
https://timarit.is/publication/67

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.