Tímarit lögfræðinga - 01.01.1964, Síða 43

Ákvæði þetta sýnir ljóslega, að með því er í fyrsta
sinn kveðið á um, að í Reykjavík fáist réttarvernd við
ritun á skrána, en eldri reglur eru liins vegar óbreyttar
annars slaðar.
Þess var getið í upphafi, að gömul dönsk lög á þessu
sviði voru mjög sama efnis og íslenzk, þó að undan-
skildum 1. nr. 30/1928 og 1. nr. 63/1943 sbr. 1. nr. 98/1961.
Ég tel því rélt, skoðun minni til sluðnings, að benda á
bls. 895 i bók prófessors Fr. Vinding Kruse, Ejendoms-
retten II. b. (útg. 1951), en þar segir:
„ .. . var den afgprende retsikrende akt stadig ting-
læsningen, dokumenternes oplæsning i retten, kon-
stateret ved pátegning herom pá dokumentel og be-
mærkning i den almindelige retsbog. Indfprelsen i
skpde- og ijantebpgerne og disses realregistre var stadig'
i forhold hertil et underordnet led; og realregistrene
var, endskpnt man i det praktiske forretningsliv lioldt
sig til disse og stolede pá dem, væsentlig knn registre,
altsá kun et sekundært orienteringsmiddel overfor andre
bpger, her skpde- og pantebpgerne. Nogen selvstændig
retslig betydning havde realregistrene ikke udover en
vis legitimationsvirkning, idet det var pá grundlag af
deres udvisende, at retsanmærkning eventuelt blev med-
delt; nogen offentlig tillid (publiea fides) havde vore
nedarvede retsregler ikke udrustet disse bdger med.
Den store tillid, forretningslivet fciktisk viste realre-
gistrene, var sáledes ikke underbyggeí af nogen til-
svarende retslig garanti. Men under denne tilstand mátle
der npdvendigvis opstá adskillige tilfælde, hvor den
faktisk viste tillid svigtedes af retsordningen.
1. Uoverensstemmelse mellem den fgrstc konstatering
for myndigheden (læsning i retten, indfprelse i rets-
bogen eller en dagbog! og den senere bogfgring.
I dansk ret viste de uheklige fplger af denne man-
glende retsbeskyttelse sig i det praktiske liv i slutningen
37
Timarit Iögfræðina