Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.1979, Side 214

194
Jörundur Hilmarsson
+ sonant, dannelsen av intonasjonsmotsetningen akutt/sirkumfleks,
eller oppkomsten av slike dannelsesformanter som *éjo-, *-tájo-. Slike
innovasjoner má skyldes aktiv kontakt mellom de baltiske og slaviske
sprák, — altsá en fellesepoke. Spörsmálet er nár en slik epoke kan ha
funnet sted og det förer ogsá hen til dröfting av kontakt med andre
sprák enn slavisk.
Det er en fremherskende mening blandt arkeologer at represent-
antene for den sákalte krigsöks- og „Schnurrkeramik“-kultur má ha
vært baltiske, slaviske og germanske folkegrupper. Denne teori synes á
være stöttet av spráklige data. Slike baltisk-slavisk-germanske innova-
sjoner som f.eks. bruken av elementet -m- i noen kasus i flertall (sml.
lit. rankoms „med hendene", ksl. rgkamú „ds.“, got. gibom „med
gaver“) ordet for „1000“ (sml. lit. túkstantis, ksl. tysgsti, got. þúsundí),
felles ord for „gull“ (sml. lett. zélts, ksl. zloto, got. gulþ), felles verb for
„á styre“ (sml. lit. valdýti, ksl. vladg, got. waldari), og en mengde andre
leksikalske paralleller synes á tyde pá svært nære kontakter mellom
baltisk, slavisk og germansk engang i fortiden og at disse sprákene má
ha gjennomgátt en felles epoke. Denne kontakten má ha vært tilstede
da disse sprákenes böyningssystem ble utferdiget, nár de förste tegn til
styringsmakt ble til og nár utvinning av malmer ihvert fall gull og sölv
ble pábegynt. Alt dette viser at kontakten mellom baltisk, slavisk og
germansk gár meget langt tilbake i tiden og taler ikke imot en datering
i det tredje ártusen för vár tidsregning. De nordeuropeiske dialektene
pá denne tiden, — av hvilke baltisk, slavisk og germansk senere ble
formet — har i sitt fonologiske system sannsynligvis hatt fem korte og
fem lange vokaler (dvs. iiáöú), stavelsesbærende sonanter, tre-rekkers
konsonantsystem (p b bh) og fremdeles bevarte laryngaler i visse posi-
sjoner. Innen parentes kan det bemerkes at man ikke helt klart kan vite
om det var en opposisjon mellom kort a og o. Ennvidere má disse dia-
lektene ha hatt fri fonologisk aksent.
Men selvom disse nordsprákene ble karakterisert ved et enhetlig
fonologisk system, sá eksisterte det allerede gamle forskjeller som
krysset mellom baltisk, slavisk og germansk, og det oppstod ogsá nye
strukturelle forskjeller særlig i morfologien. Denne pástand stöttes
videre av den omstendighet at forholdet innbyrdes mellom baltisk,
slavisk og germansk er sterkt gradert. Det er langt flere isoglosser som
forbinder baltisk med germansk enn slavisk med germansk. Slike