Jökull

Ataaseq assigiiaat ilaat

Jökull - 01.01.2020, Qupperneq 125

Jökull - 01.01.2020, Qupperneq 125
Snævarr Guðmundsson og Helgi Björnsson 3. mynd. Kort af þekktum farvegum Jökulsár á Breiðamerkursandi og hvar talið er að áin hafi verið á 19. og 20. öld. Gula brotalínan afmarkar strandlengjuna árið 1904, þegar svæðið var mælt af danska herforingjaráðinu. Þannig hefur talsverður hluti farvega árinnar rofist burtu vegna ágangs sjávar. Minna kortið sýnir jakahvörf sem mynduðust eftir jökulhlaupið 1927 (rauðgulir flekkir). Önnur jakahvörf eru rauð. – Known and inferred riverbeds of Jökulsá at Breiðamerkursandur during the 19th and 20th century. The yellow line defines the coast in 1904, when the region was surveyed by the Danish General Staff. Coastal erosion of ∼1 km has occurred since sediment deposition terminated in the 1930s. The inset shows kettle holes from icebergs deposited in the 1927 jökulhlaup (orange patches) and other kettles in red. sand (Háalda eystri) því að jökullinn hefur umturnað öðrum ummerkjum norðanvert við þá og sjór og haf- straumar rofið af ströndinni (2. mynd). Strandlengjan byggðist jafnframt út í sjó. Um 1904, þegar dansk- ir landmælingamenn mældu ströndina (herforingja- ráðskortin) voru ósar árinnar um einum km framar en nú er (Helgi Björnsson 2009). Samanburður LiDAR landlíkans frá 2010 (Jóhannesson, o.fl. 2011) og her- foringjaráðsins (DGS 1905), sem sýnir strandlengjuna árið 1904, vitnar um að landbrotið var ∼830 m um miðjan Breiðamerkursand á sama tímabili (3. mynd). Ein mikilvægasta ritheimildin um sögu Jökulsár er grein Flosa Björnssonar frá Kvískerjum í Skaftfell- ingi 1993. Hann dró saman yfirlit um margt sem vitað er um ána, allt frá söguöld og fram til þess tíma að hún skorðaðist í núverandi farvegi. Flosi (1993) seg- ir heimildir bera saman um að áin hafi á síðustu öld- um legið á svipuðu svæði og nú er og vitnar m.a. til korta Knoffs (1734) og Sveins Pálssonar (1945). Eft- ir þeim má dæma að áin hafi nokkurn veginn runnið miðsvegar á Breiðamerkursandi eins og nú, en gróf- leiki kortanna leyfir ekki frekari nákvæmni. Illmögu- 122 JÖKULL No. 70, 2020
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Jökull

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jökull
https://timarit.is/publication/1155

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.