Fróðskaparrit - 01.01.1960, Qupperneq 45

Fróðskaparrit - 01.01.1960, Qupperneq 45
Heimrustir 51 til hele Kvalvig Bygd som Alminding hørende Ejendomcr, má hetta helst skiljast sum øki, ið vanliga liggja í felag, og somuleiðis, tá ið Lucas Debes í 1672 í eini umsókn skrivar, at »Almindingen ved Thorshavn« er »saa bebygt, at der lidet flere folk kunne bygge der«.26) Vanligast verður navnið almenningur nýttur um tað, ið er lagt av til gongd o. tl. Heima á Sandi kalla teir tað almenning (teir siga altíð »gamalur almenningur«), ið verður brúkt til gongd hjá fólki og rossum; tó var eitt lítið jarðarstykki við kirkjugarðin eisini almenningur; her settu teir rossini, meðan teir vóru í kirkju.27) Somuleiðis er tað í Skálavík. Við almenning meina teir óbýtta jørð, ið liggur sum aU mannavegur t. d. at ríða eftir ella reka neytini eftir. I hesi bygdini verða ikki geilir og (aðrir) almenningar nevndir hvør sær, og soleiðis er henda sundurgreining ikki alla* staðni.28) Eisini kann vera sagt, at ikki er munurin stórur á geilum og øðrum almenningsgøtum.29) Umframt um vegstrekki o. tl. verður navnið almenningur, eisini brúkt um graslendi, sum liggja í felag. Dømi um hetta vita vit í nógvum bygdum m. a. Sandi,30) Skálavík,31) Haldórsvik,32) Lopra,33) Vági34) og Nólsoy.35) Sumstaðni er almenningur fram við strondini at seta neyst, fiskahjallar o. tl. á, t. d. á Velbastað. I Skálavík róptu teir hesi øki sjógrundir; í hesum sambandi skal viðmerkjast, at Lunddahl er av ti áskoðan, at strondin undir bønum er ein »Art Alminding for Bygden« og hevur hetta sín týdning við t. d. neystaplássum.36) Tað er ikki sørt, ið almenningur hevur verið nýttur til byggilendi, í Skálavík t. d. var tað vanligt at seta úthús á almenning, tá ið hetta ikki var til hindurs fyri aðrari nýtslu av almenninginum.37) »Almindingen ved Thorshavn«38) vóru eisini sethús sett á, men her er orðið almenningur sum áður sagt nýtt um øll lendi, sum lógu í felag. Sethús munnu neyvan hava verið sett á tað, ið vanliga verður nevnt almenningur; tað eru tó kanska undantøk. Samantikið kunnu vit siga, at við almenning í vanligari
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.