Fróðskaparrit - 01.01.1960, Síða 65

Heimrustir
71
81) í Anders Sunesøns sonevndu parafrasu yvir Skánsku Lóg verður
hetta (í kap. 35) sagt soleiðis: »1 forhold til tofterne som de mere an-
seelige, ikke i forhold til de tilliggende jorder, der retter sig efter tof-
terne som lemmerne efter hovederne, betales afgifter og udredes, hvad
der skyldes til underhold af Kongen og pálignes pá visse steder, hvad
ledingen nødvendigvis kræver.«
Um »leding«, »inne« og »stud« sjá Poul Johs. Jørgensen 1940 s. 257
-59, 267-69, 378.
82) LBK II s. 427.
83) Allur kongsskatturin var umleið 408 gyllin (peningur) árliga, sbr.
Komm. bet. 1709 s. 64 (408 gl. 4]/2 skn.) og Candt s. 465 (408 gl. 1 skn.
í 1790). í 1895 var hann 680 kr. 95 oyru, sbr. Lagt. 1896 s. 15.
84) Sbr. A.C.E. nr. 32, har tað saest, at nakrir kongsbøndir í 1532
hava verið hjá kongi og »berettet, at nogle andre mænd der pá landet
have ydermere toft og jorder og agerland i brug end som de og give
de ikke mere skat eller landgilde deraf, end de gøre.« Tá letur kongur
ríkisráðslimin Knud Gyldenstjerne skipa fyri: »at skifte og dele dem
slig jord mellem redelig og skjellig, efter som de give skat og landgilde.«
85) Sbr. Lunddahl í LBK II s. 430.
86) Sbr. kongabræv dagf. 25.7.1560 (A.C.E. nr 95), sum umframt at
áleggja ein eykaskatt í øllum ríkinum eisini segði, at hvørjir 10 festi-
bøndur skuldu »lægges udi læg sammen« og lata 10 dálar, meðan
hvørjir 10 ognarbøndur eisini skuldu leggjast í løg og rinda 20 dálar.
í báðum førum skuldi »den rige hjælpe den fattige « Seinni 5.3.1565)
sluppu Føroyar undan hesum skatti, sjá A.C.E. nr. 106.
87) Sbr. Lagt. 1889 s. 7, teig 2.
88) Sbr. Lagt. 1896, s. 19, teig 1. Soleiðis mundi tað helst vera eina
mest ta seinastu tíðina, nakar kongsskattur var, tá ið ein gyllin í mynt
var 80 oyru. Kongsskatturin var við lóg nr. 70 frá 23.4.1897 § 3 lagdur
saman við matrikulskattinum og saman við hesum heilt tikin av við
løgtl. nr. 25 frá 17.12.1948.
89) FRD 1.10.1869, har ein festari við 4 mk av festinum í Skálum
(sbr. Degn 1945 s. 244—45) kravdi eina einkju dømda at fara av »en
Del af Citantens Skattegrund i Skaalum,« ið hon nýtti til hoyløðu.
Undir sakarmálinum varð upplýst, at tríggir kongsfestarar — hesir tríggir
festararnir eru óivað teir, ið sitið hava við tí gamla festinum í Skálum,
ið býtt varð í 1740 og 1803 — rindaðu skattin av grundini, sum tó
eisini onnur — ognarar — áttu í. Dómurin sigur, at um festararnir lótu
skattin, so høvdu teir ikki ein betri rætt enn hinir eigararnir at nýta
skattagrundina.
Viðvíkjandi skattagrundunum í Skálavík, sum nevndar eru síðst í
notu 59 (Innari Heygsgarður í Innaradali og Korngarðurin á Hamri)
var tað soleiðis, at tvinni hús nýttu hesar grundir til beiti og at seta