Fróðskaparrit - 01.01.1963, Blaðsíða 108

114
Fiskimarkið
skotsku býunum, ið plægdu at luttaka í føroyafiskiskap*
inum. Teir søgdu, at skotar fóru til Føroya av neyð, tí
at hálendingar komu við 2.000 skipum um árið og fiskaðu
inn til eina míl frá Orknoyum og Hetlandi. Urslitið varð,
at Jákup I og skotska ráðið í 1618 settu bann fyri, at
skotskir fiskimenn fiskaðu undir Føroyum innan fyri sýni
av landi, av tí at hesin fiskiskapur »eftir fólkarættinum
bert mátti rekast av íbúgvum Føroya og øðrum tegnum
danska kongsins«.')
5. Hin bretska viðurkenningin av fiskibanninum við Før*
oyar kom at fáa týdning eini 200 ár fram í tíðina, ikki
bert fyri Føroyar, men helst eisini fyri ísland. í 1603 hevði
Christian IV boðið Jákupi I, at eingilskir fiskimenn kundu
sleppa at fiska inn til 2 danskar mil (8 fjórðingar) úr ís«
landi, men hevði lagt aftur at, at teir í framtíðini máttu
halda seg burtur frá norsku strondini, Vardøhus og Før»
oyum.* 2) í einum hvalaveiðiloyvisbrævi frá 1631 setti Chris»
tian IV fiskimarkið fyri eingilskar fiskimenn við Island
til 4 danskar míl (16 fjórðingar).3) Ræstad heldur tað vera
trúligt, at viðurkenningin av hinum føroyska fiskibann*
inum er tað, sum hevur elvt kongi til at seta fiskimarkið
við ísland til 4 míl í staðin fyri 2 míl. Hann skrivar um
hetta4):
»Dernæst hadde saken angáende det skotske fiskeri under Færøerne
hat et over forventning gunstigt forløp. Det har máske ikke stáet ganske
klart for Christian IV, at der var en ikke uvæsentlig forskjel mellem
Færøspørgsmálet og Islandsspørgsmálet, for sá vidt som han i det ene
tilfælde hadde med engelske, i det andet tilfælde med skotske fiskere
at gøre. De engelske fiskere hadde nu engang gjennem lange tider
vænnet sig til at gá ud fra, at fiskeriet i havet ved Island var frit. De
skotske Færøfiskere var derimot fra sit hjemland fortrolige med ind«
*) Fulton s. 175—176.
2) Ræstad s. 211.
3) Ibid. s. 211.
♦) Ibid. s. 217.