Fróðskaparrit - 01.01.1963, Blaðsíða 112

118
Fiskimarkið
thi kullerne have hidtil ved at tørres og opbevares til vinteren udgjort
den overvejende del af føden, nár uvejret i længere tid ikke tillader
bádene at søge søen. For dampskibenes dristighed har i sommer ingen
grænse været; de arbejde tæt ved land og inde pá fjordene, sáledes i
sundet mellem Strømø og Østerø, hvor afstanden mellem landene ikke
er mere end V* mil. Rundt omkring fra kommer der da ogsá nu klager
i høje toner over de fremmedes fiskeri, og det er heller ikke uden
ængstelse, at man kan se fremtiden i møde. Sommerfiskeriet er mislykket.
Forrádskælderne . . . ere tomme, og vinteren stár truende for døren
med udsigt til den samme fiskemangel som i sommer. Ogsá várfiskeriet,
som skal give penge til indkøb til handelen, má befrygtes ødelagt for
kommende ár«.!)
4. Norðsjóvarfiskisáttmálin frá 1882 var ikki galdandi fyri
ísland og Føroyar. Men við sáttmála frá 24. juni 1901
millum Stóra Bretlands og Danmarkar varð 3 fjórðinga fiski*
markið avrátt at galda við ísland og Føroyar, ið eins og
áður fylgdust í hesum máli.
5. Andstøðan hjá Noregi móti at taka við 3 fjórðinga
markinum er aðalupprunin til framtakið í fiskimarksmáh
inum í 20. øld. Sambært kgl. boðskrivum frá 16. oktober
1869, 5. januar 1881 og 9. september 1889 vórðu ymsa*
staðni á norsku strondini drignar beinar grundlinjur millum
teir ytstu oddarnar á strondini og skergarðinum, og sjó°=
markið varð lagt 4 fjórðingar uttan fyri linjurnar.2) Sum
áður sagt, vildi Noreg ikki undirskriva norðsjóvarfiskisátt=
málan frá 1882 og gjørdi tað heldur ikki seinni, tó at tað
fekk dyggar áheitanir um at gera hetta. Bretska trýstið á
Noreg var heldur enn ikki sterkt. Hin 26. juni 1911 segði
bretski uttanríkisráðharrin Edward Grey við norska uttan*
ríkisráðharran Irgens í London, at 3 fjórðinga markið hevði
*) Um trolfiskiskapin undir tslandi og Føroyum seinast í 19. øld
skrivar Fulton bls. 713: » . . . the catches were so enormous and the
enterprise so profitable, that large and seaworthy vessels were specially
built for this fishing, which became one of the most important for the
English markets«.
2) Ræstad s. 351—359.