Fróðskaparrit - 01.01.1963, Qupperneq 112

Fróðskaparrit - 01.01.1963, Qupperneq 112
118 Fiskimarkið thi kullerne have hidtil ved at tørres og opbevares til vinteren udgjort den overvejende del af føden, nár uvejret i længere tid ikke tillader bádene at søge søen. For dampskibenes dristighed har i sommer ingen grænse været; de arbejde tæt ved land og inde pá fjordene, sáledes i sundet mellem Strømø og Østerø, hvor afstanden mellem landene ikke er mere end V* mil. Rundt omkring fra kommer der da ogsá nu klager i høje toner over de fremmedes fiskeri, og det er heller ikke uden ængstelse, at man kan se fremtiden i møde. Sommerfiskeriet er mislykket. Forrádskælderne . . . ere tomme, og vinteren stár truende for døren med udsigt til den samme fiskemangel som i sommer. Ogsá várfiskeriet, som skal give penge til indkøb til handelen, má befrygtes ødelagt for kommende ár«.!) 4. Norðsjóvarfiskisáttmálin frá 1882 var ikki galdandi fyri ísland og Føroyar. Men við sáttmála frá 24. juni 1901 millum Stóra Bretlands og Danmarkar varð 3 fjórðinga fiski* markið avrátt at galda við ísland og Føroyar, ið eins og áður fylgdust í hesum máli. 5. Andstøðan hjá Noregi móti at taka við 3 fjórðinga markinum er aðalupprunin til framtakið í fiskimarksmáh inum í 20. øld. Sambært kgl. boðskrivum frá 16. oktober 1869, 5. januar 1881 og 9. september 1889 vórðu ymsa* staðni á norsku strondini drignar beinar grundlinjur millum teir ytstu oddarnar á strondini og skergarðinum, og sjó°= markið varð lagt 4 fjórðingar uttan fyri linjurnar.2) Sum áður sagt, vildi Noreg ikki undirskriva norðsjóvarfiskisátt= málan frá 1882 og gjørdi tað heldur ikki seinni, tó at tað fekk dyggar áheitanir um at gera hetta. Bretska trýstið á Noreg var heldur enn ikki sterkt. Hin 26. juni 1911 segði bretski uttanríkisráðharrin Edward Grey við norska uttan* ríkisráðharran Irgens í London, at 3 fjórðinga markið hevði *) Um trolfiskiskapin undir tslandi og Føroyum seinast í 19. øld skrivar Fulton bls. 713: » . . . the catches were so enormous and the enterprise so profitable, that large and seaworthy vessels were specially built for this fishing, which became one of the most important for the English markets«. 2) Ræstad s. 351—359.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.