Fróðskaparrit - 01.01.2001, Side 144

Fróðskaparrit - 01.01.2001, Side 144
148 NEWS AND PROGRESS 2000 ferð inn í eina óendaliga søgu, sum gera upp við undangongu skaldskap og mislesa hann, er greitt, at serliga nógv samband er við Chr. Matras, eins og bondini eru tøtt millum hann og yngru yrkjararnar. Upp- gerðin við undangonguyrkjararnar er ikki orðað við berum orðum, men kemur fram í umskrivingum, skeivari avskriving og burturúrløgum, sum á ymsan hátt broyta tekstirnar hjá skaldsligu fedrunum. Hesar broytingarnar bera boð um eina uppgerð ella stundum beinleiðis avskeplan av tekst- inum hjá undangonguryrkjaranum, og slík- ar broytingar gera seg serliga galdandi í Undir suðurstjørnum, Aferð inn í eina óen- daliga søgu og Rúm. Tárnet ved verdens ende umskapar sitat av hámentanarligum slag og spælir við paratekstligar tilvísing- arsiðir. Millumtekstligu viðurskiftini mill- um hana og Veien til verdens ende fara fram í frásagnarháttinum. Tarnet ved verdens ende er ein skaldsøga eftir høvundi, sum hevur lagt tey seks stigini hjá Harold Bloom aftur um seg. Hon hevur beint fyri øllum undangonguskaldsøgum og umfatar samstundis allar undanfarnar uppvakstrar- søgur, hon hevur valt sína egnu leið og stíl- ar á tann hátt fyri framhaldi. Millumtekstleikagreining verður stundum ákærd fyri at vera tilvildarlig og at loyva øllum møguligum privatum hugasambond- um, assosiatiónum. I hesum arbeiði hevur verið kannað, hvussu hvør av øðrum lærir á tann hátt, at eyðsýnd sitat í skaldsøgunum, sum stava úr øðrum tekstum, eru tikin fram og greind við atliti at hvussu tey standa í tí nýggja tekstumhvørvinum. Tað hevur víst seg, at orðalagið í sitatum í flestøllum før- There are quotations crossing allusions to Faroese and foreign literature. Foreign literature is mostly evident in Rúm and Undir suðurstjørnum. In these two and A ferð inn í eina óendaliga søgu, which settle with predecessor writing misreading it, it is clear that there is particularly close connection with Christian Matras, the same way connections are close between him and younger poets. The clash with prede- cessor authors is not expressed in so many words but brought out in paraphrase, in- correct copying and omissions which in different ways change the texts of the poetic fathers. These changes indicate a settlement or in some cases actual disfig- urement of the predecessor’s text, and such changes are particularly in evidence in Undir suðurstjørnum, A ferð inn í eina óendaliga søgu and Rúm. Tárnet ved ver- dens ende rephrases quotations from high- brow literature playing with paratextual modes of reference. Intertextual relations between this book and Veien til verdens ende are present in the narrative technique. Tárnet ved verdens ende is a novel by an author who has transcended the six stages defined by Harold Bloom. It has disposed of all predecessor novels at the same time encompassing all previous growing-up stories. It has chosen its own path thus arranging the continuation. Intertextual analysis is sometimes accused of being random allowing all sorts of private associations. The present work is an investigation of how authors leam one from the other: easily recognizable quota- tions in the novels originating in other texts
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160

x

Fróðskaparrit

undertitel:
Annales Societatis Scientiarum Færoensis
Værktype:
Samling:
ISSN:
03671704
Sprog:
Årgange:
54
Eksemplarer:
286
Udgivet:
1952-2010
Tilgængelig indtil :
2010
Udgivelsessted:
Redaktør:
Hans Debes Joensen (1952-1977)
Jóannes Rasmussen (1952-1977)
Jóhannes av Skarði (1962-1974)
Jóhan Hendrik W. Poulsen (1975-1991)
Høgni Debes Joensen (1978-1985)
Jóan Pauli Joensen (1978-1992)
Hans Pauli Joensen (1985-1989)
Dorete Bloch (1995-nu)
Redaktion:
Jóhan Hendrik W. Poulsen (1980-1981)
Jóan Pauli Joensen (1980-1981)
Høgni Debes Joensen (1980-1981)
Mortan Nolsøe (1980-1981)
Arne Thorsteinsson (1980-1981)
Udgiver:
Mentunargrunnur Føroya Løgtings (1952-2000)
Mentanargrunnur Landsins (2000-nu)
Beskrivelse:
Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar: 49. nummar (01.01.2001)
https://timarit.is/issue/49365

Link til denne side: 148
https://timarit.is/page/931967

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.

49. nummar (01.01.2001)

Handlinger: