Læknablaðið - 15.10.1952, Blaðsíða 5

LÆKNABLAÐID
G-EFIÐ ÚT AF LÆKNAFÉLAGI REYKJAYÍKUR
Aðalritstjóri: ÓLAFUR GEIRSSON. Meðritstjórar: JÚLÍUS
SIGURJÓNSSON og ÞÓRARINN GUÐNASON.
37. árg. Reykjavík 1952 2.—3. tbl. '
FRÁ TILRAUNA5TD-D HÁ5KDLAN S í MEINAFRÆÐI
STINGSÓTT
(myalgia epidemica, pleurodrne)
og COXSACKIE VIRTS
édptir Oólar jp. J^órÉarion, Í3jörn Oi^aÉiíon og O'Jadclór (jrú
nmiion
Fyrstu stingsóttarfaraldrar,
sem sögur fara af, voru greind-
ir á íslandi. Dr. Jón Finsen, sem
var héraðslæknir í austurhluta
norðuramtsins á árunum 1856 -
66, segir í doktorsritgerð sinni,
sem kom út í Kaupmannahöfn
árið 1874, frá tveim faröldrum,
sem hann varð var við á meðan
hann gegndi embætti hér á
landi. Er lýsing Finsen’s á sting-
sótt svo skýr, að Óhætt mun að
telja hann hafa orðið fyrstan
manna til þess að lýsa henni
sem sérstæðum sjúkdómi. Fin-
sen segir þannig frá:
Revmatisme i Brystets Muskler,
Pleurodyne, antager, som tidligere
antydet i Island undertiden en epid-
emisk Karakter. En saadan Epidemi
kaldes der „taksótt“, d. e. Epidemi
af Sting i Brystet. Jeg har to Gange
iagttaget saadanne Epidemier, nem-
lig i Eftersommeren 1856 og paa
samme Aarstid i 1865. Den fprste
af disse var lokal, indskrænkede
sig til nogle faa Gaarde og havde
en meget mild Karakter. Sting-
epidemien i 1865, som begyndte i
August, blev derimod i Oktober og
November meget udbredt, især i
0fjords Syssel; den var vel i de
fleste Tilfælde mild, men dog mere
alvorlig end den foregaaende. Ved
Siden af og samtidig med denne
revmatiske Sting-Epidemi vare
Plevriter og Plevropneumonier,
navnlig i enkelte Egne, forholdsvis
hyppige, men dog ikke i den Grad
sem Plevrodynen, og det laa derfor
nær at antage, at disse forskellige
Sygdomme skyldtes en og samme
Aarsag. Da „taksótt" desuden tidlig-
ere ofte skal være optraadt som en
meget alvorlig Sygdom, der har haft
en betydelig Indvirkning paa Dpde-
ligsforholdet, maa det formentlig
antages, at den, ikke alene under