Sagnir

Ataaseq assigiiaat ilaat

Sagnir - 01.04.1981, Qupperneq 39

Sagnir - 01.04.1981, Qupperneq 39
37 Hólar í Hjaltadal um það leyti sem biskupsstóllinn þar var lagður niður. Hvaða efni er vinsælast? Vtnsæiasta efnið munu vera frásagnir með reyfarakenndum biæ eða greinar um atburði sem fólk kannast við af afspurn. Stundum er kvartað yfir ýmsu, sem ekki er hægt að lesa sér til skemmtunar, t.d. löngum fræði- fegum ritgerðum, en þær hafa verig iiia séðar af ýmsum. f*etta eru oft prófritgerðir, sem ritaðar hafa verið hér við háskólann, en á móti kemur gildi þeirra fyrir skagfirska sögu, sem flestir munu virða þegar öllu er á botninn hvolft. Þá finnast mörgum nafnaskrárnar óþarfar, en þær fylgja þriðja hverju bindi. En sama gildir um þær og ritgerðirnar, fræði- legt gildi bókarinnar er meira fyrir vikið, Hlutur alþýffufræffimannanna Hver er skýringin á hinni miklu grósku, sem lengi hefur Verið £ skagfirskum fræðum? Það er e.t.v. erfitt að skýra það svo viðhlítandi sé, en þess ma geta að allt frá tímum Björns a Skarðsá má rekja samfellda röð fræðimanna í héraðinu. Þar má nefna menn eins og Iíalldór Þorbergsson(Seyluannáll) , séra Gunnlaug Þorsteinsson (Vallholtsannáll), feðgana Ara prófast Guðmundsson og séra Magnús son hans(Mælifellsann- áll) , JÓn Espólín,^ Gísla Kon- ráðsson, Níels skálda, Bólu- Iljálmar, Pétur Guðmundsson prest í Grímsey(Annáll 19. aldar) og fjölmarga fleiri.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120

x

Sagnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Sagnir
https://timarit.is/publication/1025

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.