Múlaþing: byggðasögurit Austurlands - 01.01.1968, Qupperneq 15
MÚLAÞING
13
ó’.íkindum. Það er augljóst að mæðgurnar hafa verið i öðru
húsi í bænum en feðgarnir, þegar snjóflóðið velt'st yfir húsin.
Sú er ástæðan til þess að þær björguðust, en þeir fórust. Það
er þess vegna ólíklegt, að snjóflóðið hafi fallið yfir bæinn,
meðan ver:ð var að iesa húslestur. Hitt er líklegra, að hús-
lestri hafi verið nýlokið og mæðgurnar hafi þá gengið til
eldhúss, en Þorsteinn verið eftir í baðstofu hjá drengjunum.
Þetta atr'ði gat hafa skolazt svo til í minni Thoroddsens, er
hann ritaði frásögnina eftir á.
Það orkar tvímælis, hvort snjóflóðið hefur kornið á fyrsta
eða öðrum búskaparvetrinum. Mæðgurnar finnast ekki skráð-
ar aftur á manntali Hofssóknar fyrr en árið 1849. Er þá
annað hvort, að snjóflóðið hefur ekki fallið fyrr en á öðrum
búskaparvetrinum, eða iáðst hefur að skrá mæðgurnar á
manntal árið1 1848. Verður naumast úr því skorið, hvort rétt-
ara er. ’ f í
I Víðidalssögu Guðjóns Brynjólfssonar (Gríma XX) segir
ýtariegar frá endanlegri björgun þeirra mæðgna að Hvanna-
völlum. Seg'r þar, að smalinn á Hvannavöllum, sem stóð yfir
hjörð sinni, hafi síðla dags virzt sem „tveim þústum“ á hreyf-
ingu bregða fyrir hjá stórum steini á hábrún dalsins. Morg-
un:nn eftir var hann sendur á vit við þessa sýn og fann þá
mæðgurnar á þeim sama stað aðframkomnar, en fékk þó
bjargað þeim til bæjar.
Dauða og greftrunar þeirra feðga finnst ekki getið í prest-
þjónustubókum, hvorki Hofssóknar né Stafafellssóknar. Verð-
ur þá að álykta, að rétt sé það, sem sagnir herma, að lík
þeirra hafi vorið eftir verið grafin upp úr rústum bæjarins og
jarðsett á staðnum, utan við lög og rétt kirkjunnar, sem um
afbrotamenn væri að ræða.
Dapurleg voru afdrif feðganna, og beizk var orðin æviraun
móðurinnar. Og ofan á þessar raunir hepnar lagðist það, að
sama árið sem hún bjargaðist úr snjóflpðinu, eða ári síðar,
drukknaði Nikulás sonur hennar með fleiri mönnum í Beru-
Það er svo af Ólöfu að segja eftir þetta, að næstu 3 eða 4