Orð og tunga - 01.06.2013, Síða 111

Guðrún Kvaran: Orðabókarstörf Konráðs Gíslasonar
101
sjeu útlenzk, t.a.m. Alter, Præst, Fest, Feber, - b) við gotnesk orð, sem
eru mjög ódönskuleg, t.a.m. Everlasting, Verruf.
í töflu 1 er gerður samanburður á Konráði og fyrirmyndum hans. I
fyrsta dálki eru nefndar fletturnar eins og þær eru í orðabók Molbechs,
í öðrum dálki er sýnt hvernig Konráð þýðir eða breytir og í þriðja
dálki er sama stafbil úr orðabók Vísindafélagsins.
Christian Molbech Konráð Gíslason Videnskabernes Selskab
Deeltagelse, en. det, at tage Deel i noget (saavel egentlig som figurl.) Mange onskede hans Deeltagelse i Selskabet. Hendes Deeltagelse i min Sorg var oprigtig. Han horte denne Tidende med stor Deeltagelse. Deeltagelse, sk., það að de- eltage eða tage Deel: Mange onskede hans D. i dette Forehavende að hann hyrfi að þessu ráði (með þeim). Hendes D. i min Sorg var oprigtig hún samhryggðist mjer einlæglega. Han horte denne Tidende med stor D. þessi tíðindi fengu mikið á hann. Deeltagelse (en) n. s. Gicr- ningen at tage Deel i noget. Han saae det an uden Deel- tagellse.
Deeltager, en. pl. -e. En Person, som tager Deel, har Deel i noget. Deeltager, ft. -e, kk., hlut- takari (Skuggsjá), hlut- takandi (623). Deeltager (en) n. s. En Per- son, som tager Deel i noget.
deelviis, adv.foren Deel, i Henseende til nogle Dele. deelviis, ao., í pörtum, (sb. í smásmökkum); að nokkru leyti. Ekki fletta.
Deels, adv. som altid bruges i en disjunctiv Sætning: for en Deel. De- els var jeg ikke tilstede, og deels var Sagen mig uvedkommende. Besæt- ningen bestod deels af Indfodte, deels afFrem- mede. (jvf. tildeels.) deels [bls. 79), st., að nokkru leyti, sumpart; Besætningen bestod d. af Indfodte, d. af Fremmede. D. varjeg ikke tilstede, og d. var Sagen mig uvedkommende það var hvorttveggja (eða bæði) ... enda (heldurfom- Iegt), hvorki ... enda. Deels, adv. [afDeel]. For en Deel.Bruges meest igienta- get, undtagen med præp. til foran.
Deger, et. pl. -e. Et Antal aflO; bruges allene hvor Talen i Handelen er om Huder og Skind. Deger, ft. -e, kl., [dekur-r], dekur (tugur4 skinna eða húða). b) fjórir dekrar af gerzkri skinnavöru, (sb. timbr Fms. XI, 325). Deger (et) n. s. [af Lat. Decas.] Et Antal aflO. Bru- ges allene om Huder og Skind.
4 Konráð notar gleitt letur til áherslu, sbr. formála bls. IV.