Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2022, Qupperneq 45
KATELIn MARIT PARSOnS
44
Fljótlega á 16. öld spruttu upp sambærilegar handbækur á þýsku (þ.
Sterbebücher) fyrir leikmenn sem aðhylltust kenningar Lúthers um að trú
einstaklingsins á Krist nægði til þess að tryggja sálinni eilífa himnavist
þegar jarðneskri líkamsvist lauk.37 Eins og lýst er í samtalskvæðinu þurftu
trúfastir einstaklingar ekki að kvíða fyrir því að ná aflausn prests fyrir and-
látið í miklum og skyndilegum veikindum. Á hinn bóginn skipti miklu máli
að kunna að bregðast rétt við á andlátsstund því ekki var til millibilsástand
hreinsunareldsins eftir dauðann og sálumessur og bænir annarra eftir and-
látið gátu ekki breytt stöðu sálarinnar. Í samtalskvæðinu er þrisvar minnst á
sótt í tengslum við andlát en áherslan er á óumflýjanleika og ófyrirsjáanleika
dauðans.
Eitt elsta verkið af þessu tagi í íslensku samhengi mun vera þýðing Guð-
brands Þorlákssonar á handbók eftir Martin Moller sem kom út á Hólum
árið 1611.38 Handbókin er dæmigerð fyrir hefðina og býður huggun á
dauðastund um leið og hún veitir áminningu til viðtakenda um að búast við
dauða í öllum aðstæðum.39 Sérstakur kafli í íslensku þýðingunni inniheldur
„huggunargreinir fyrir þá sjúku,“ það er ritningargreinar og bænir fyrir fár-
veika einstaklinga ásamt tíu andlátssálmum.40 Hægt er þó að finna eldra
efni á íslensku sem er sniðið sérstaklega að notkun í faröldrum. Í bænabók
Guðbrands Þorlákssonar frá 1576 birtast meðal annars bæn í „Pestilentiu
edur drepsottar tijma“ og önnur fyrir einstakling „j Storre sott,“ það er fár-
veikan einstakling.41 Bænirnar eru þýðingar og koma hver úr sinni áttinni:
pestilentíubænin úr bænabók eftir Peder Tidemand (1563) en sóttarbænin
úr annarri bænarbók eftir biskupinn Frands Vormordsen í Lundi (1552).42
37 Austra Reinis, Reforming the Art of Dying. The ars moriendi in the German Reforma-
tion (1519–1528), Aldershot: Ashgate, 2007.
38 Martin Moller, MANVALE De Præparatione ad Mortem. Þad er. Handbokarkorn Huór-
nen Maduren eige ad lifa Christelega / og Deya Gudlega, Hólar: 1611. Sjá Margrét Egg-
ertsdóttir, „,Frómum og guðhræddum, leikum og lærðum‘. Um Guðbrand biskup
Þorláksson og þýðingar hans“, Áhrif Lúthers: siðaskipti, samfélag og menning í 500 ár,
ritstj. Hjalti Hugason, Loftur Guttormsson og Margrét Eggertsdóttir, Reykjavík:
Hið íslenska bókmenntafélag, 2017, bls. 145–174.
39 „Veistu ecke mijn Sal / huørt þier verdur auded ad Deya a þinne sottar sæng / eda
med huøriu Sottarfelle Gud vill þig j burtu kalla / Þu veist ecke fyrer huørt þu munt
falla fyrer Vopnum / farast j Ellde / druckna j Vatne verda fyrir Skridum eda voveif-
legum Skada.“ Martin Moller, MANVALE De Præparatione ad Mortem, bls. Bviij(v).
40 Sama rit, bls. Ov(r).
41 Svavar Sigmundsson (ritstj.), Íslenskar bænir fram um 1600, Reykjavík: Stofnun Árna
Magnússonar í íslenskum fræðum, 2018, bls. 204–205.
42 Sama rit, 17, 39, 41.