Fróðskaparrit - 01.01.1963, Qupperneq 15

Nevtollur og nýggjari føroysk lóggáva
21
berettes at have ynglet®. Her má Arnafiadl vera misskiljing
fyri Árnafjall, sum kemur av mansnavninum Árni'). Arna=
tindur er hægsti tindur i Tindhólmi, og hann er serliga
áhugaverdur, tí Landt sigur* 2), at ørnin »skal i forrige
Mands Minde have bygget paa Tintholmen, hvor der
endlnu sees Tegn til, at en Familie har boet der«, og
hann sigur eisini frá eini søgu um eitt barn, ið tikið var
av ørn3). At ørnin ikki var heilt vanlig á Landts døgum
í Føroyum, sæst av hesum, hann skrivar4):
»For Nærværende opholder sig ingen af dem i Landet, og naar det
en sjelden Gang skulde hænde sig, at een skulde komme, ventelig fra
Island til Faerøe, gjør man sig al Umage for at skyde den, at ikke
landet skal bebyrdes med saadanne skadelige Kolonister.«
Hetta ber væl saman við tað, ið Svabo sigur eini 10 ár
frammanundan. í 1862 skrivar H. C. Muller, at ørnir »sees
kun sjelden paa Færøerne og høre ikke til de Fugle, som
stadig opholde sig her«5). Nú um stundir kann ikki sigast
meira, enn at ørnin er sjáldsamur vetrargestur6).
Tað er vanlig hugsan, at ørnin er hildin uppat at eiga
í Føroyum fyri ár 17007), og tí tykist eingin orsøk at hava
verið til at fáa ørnina undir nevtollin í 1741. Kortini hevur
kanska undan 1740 verið eitt vist samband millum ørnina
’) Smbr. Svabo viðm. til bls. 79.
2) Bls. 243.
3) L. c. Søgnin stendur eisini hjá Miiller 1862 bls. 2, lVilliamson 1948
bls. 12—14 og í øðrum londum eru eisini frásagnir um ørnir, sum hava
tikið børn, sjá t. d. Poul Lorenzen 1. c. bls. 22.
4) Bls. 243.
5) Bls. 2.
6) Smbr. Salomonsen í »Zoology of the Faroes« III, 2, 1935 bls. 126
og M. D. á Ryggi 1951 bls. 25.
7) Smbr. F. Salomonsen 1. c. bls. 126, smbr. bls. 145 og Sv. Paturst
son: Fuglameingi er landsvirði« 1948 bls. 4—5.