Fróðskaparrit - 01.01.1963, Qupperneq 107

Fiskimarkið
113
teimum bretsku londunum kom óbeinleiðis at fáa týdning
fyri Føroyar.
4. Hin bretski fiskiskapurin í Norðuratlantshavinum er
gamal og kann ið hvussu er førast aftur til 15. øld.1) Tað
tykist, sum onglendingar hava mest leitað til Islands og
skotar mest til Føroya. Dømi eru um, at hesin fiskiskapur
undir Føroyum hevur vundið upp á seg fyrst í 17. øld,
um sama mundið, sum hitt bretsk*hálendska stríðið tók
seg upp. Hin 6. august 1615 skrivaðu føroyingar til
Christian IV, at
»her under landet forsamler sig en hel hob engelske og skotske skibe,
flere end nogen tid været haver, og her under landet bruger deres
fiskeri, ikke ude pá havet, som under Island brugeligt er; men de løber
og driver ind under landet pá landsens grunde og fiskeklakker, og udi
sá mange máder bortrøver den fattige næring og guds gave, som vi
fattige folk ellers med vores smá báde kunde opfiske«.2)
Og hin 5. juli 1617 skrivaðu føroyingar til kongs, at
»en stor hob skotske skibe haver nu pá 2 eller 3 árs tid forsamlet
sig her under . . . eders nádes land og øer, og med deres smá skibe
seiler og ror igjennem landet og ind udi alle fjorder og havner, fisker
og opriver inden fjord og uden fore den fattige næring, som vi fattige
folk med vores smá báde pá sádanne steder søge kunde, sá vel som
pá alle vores fiskeklakker og grunder, hvorhen de sá snart de ser os
. . . med vores smá báder sidder og fisker, strax løbe udi hobetal . .. «.3)
Christian IV vendi sær til Jákups I, sum legði málið
inn fyri hitt skotska ráðið (»The Privy Council of Scot*
land«). Hetta stevndi saman umboðsmonnum fyri teimum
1) Ræstad s. 71 og 73.
2) N. Andersen s. 225—226, smb. Ræstad s. 213.
3) N. Andersen s. 234—235, smb. Ræstad s. 213, har henda viðmerks
ingin til brævið verður gjørd: »Færingerne støtter sig, som det vil ses,
til den gamle norske opfatning, at de pladse i sjøen, hvor de pleiede
at drive fiske, var deres, landets, grunder og fiskeklakker«.