Saga - 1972, Side 198

196
LARS HAMRE
i DI VI, nr. 363 og i NGL 2. r. II, s. 295 f. Brevet er pá latin, og her
vert forst nemnde dei geistlege rádsherrane, erkebiskop Gaute og
bispane Hans i Bergen og Olav i Hólar. Deretter kjem den einaste
riddaren, „Johannes Smor miles et capitaneus curie regalis Bergensis"
(Jon Smor riddar og hovudsmann pá kongsgarden i Bergen). Og sá
fylgjer „Johannes Beronis, Otto Mathie, et Torleuus Biornsson armi-
geri, dvs. Jón Björnsson, Otti Matsson og Þorleifur Björnsson væp-
nnrar. Armiger er i denne tida konsekvent brukt i latinske dokument
som omsetjing av væpnar og af eller á vápn. Sprákleg sett er det her
páfallande at Þorleifur Björnsson ikkje har fátt latinisert sitt patro-
nymikon slik som sine to norske riksrádskolleger.
Eg nærmar meg med dette vegs ende pá dette opposisjonsinnlegget
mitt. Som opponent har det vore mi oppgáve á peka pá ymse feil, &
koma med somme kritiske motlegg mot nokre av dei synsmátar doktor-
anden har hevda i avhandlinga og á setja sparjeteikn ved einskilde
utsegner. Lat meg dá fá seia at dei kritiske merknadene eg har kome
med, ikkje pá nokon máte brigdar det positive heilskapssyn pá avhand-
linga som eg gav uttrykk for i forstninga av innlegget mitt. Doktor-
anden har gjort ein pionérinnsats. Han har lagt nylende til gransk-
inga og provd á finna nye vegar til sikrare kunnskap om fortida. Den
som tek pá seg ei slik oppgáve, vil alltid risikera á gjera ein og annan
feil — men eg er huga á seia at det má han i slike hove nesten ha
lov til. Det ville vera ynskjeleg om doktoranden kunne fá tid og hove
til á gá vidare pá dei granskingsvegane han har slege inn pá, og det
ville vera gildt om denne disputasen kunne vera eit incitament i sá
máte.
Eg vil slutta opposisjonen min med á ynskja doktoranden til lukke
med det arbeidet han her har gjort, og lukke til med vidare vitskaplege
granskingar.
[Utinam in ministerio Clius permanens vigeat valeatque!]