Jökull

Ataaseq assigiiaat ilaat

Jökull - 01.12.1989, Qupperneq 98

Jökull - 01.12.1989, Qupperneq 98
ísskjálftar í Entujökli og Kötlujökli BRYNDÍS BRANDSDÓTTIR Raunvísindastofnun Háskólans Dunhaga 5,107 Reykjavík WILLIAM H. MENKE Lamont-Doherty Geological Observatory of Columbia University, Palisades, NY10964, USA Sumarið 1988 voru átta stafrænir skjálftamælar settir upp umhverfis Mýrdalsjökul og reknir þar í átta vikur. Verkefnið var styrkt af Vísindasjóði og Rannsóknasjóði Háskólans. Skjálftamælingar hafa leitt í ljós tvö skjálftasvæði undir Mýrdalsjökli. Annað er í honum suðaustanverðum, við Kötlu, en hitt undir suðvesturhomi jökulsins (Páll Einarsson og Sveinbjöm Bjömsson, 1987). Mikill munur er á útliti skjálfta eftir því frá hvom svæði þeir em. Skjálftar frá Kötlusvæðinu hafa til að mynda mun stærra fyrsta útslag en skjálftar frá suðvestanverðum jöklinum. Skjálftar í suðvestanverðum jöklinum einkennast af ógreinilegri byrjun sem veldur því að mjög erfitt er að staðsetja þá með venjulegum að- ferðum. Megintilgangurinn með uppsetningu staf- rænu mælanna var að skrá á nákvæmt form skjálfta frá suðvestanverðum jöklinum, m.a. svo hægt væri að staðsetja upptök þeirra með nákvæmni. Auk jarðskjálfta skráðu stafrænu mælamir fjölda smárra hreyfinga sem urðu í næsta umhverfi þeirra. Mælamir næst Kötlujökli og Entujökli skráðu marg- ar hægar smáhreyfingar sem rekja má til jökul- skriðsins og við köllum ísskjálfta (1. og 2, mynd). Is- skjálftar hafa ógreinilega byrjun, bylgjuútslag vex hægt og skjálftamir standa óvenju lengi. Þeir líkjast mest svokölluðum lágtíðniskjálftum sem mælast víða í virkum eldfjöllum enda hafa menn sums stað- ar mistúlkað þá sem eldfjallaskjálfta (Weaver og Malone, 1976). Isskjálftar hafa mælst í Alaska (Raymond og Malone, 1986; Qamar 1988), á Græn- 1. mynd. Mælistöðvar ísskjálfta við Mýrdalsjökul. Fig. 1. Map showing seismic stations used in this study. landi (Qamar og St.Lawrence, 1983) og á Suður- skautslandinu (Hatherton og Evison, 1962). Vegna ógreinilegrar byrjunar hefur reynst erfitt að staðsetja ísskjálfta en upptök þeirra geta ýmist verið við botn skriðjökuls (Weaver og Malone, 1979) eða í jökul- tungu sem kelfir í sjó (Qamar, 1988). Isskjálftar komu svo til daglega á mæla við Entu- jökul og Kötlujökul. Að jafnaði komu einn til tveir 96 JÖKULL, No. 39, 1989
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Jökull

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jökull
https://timarit.is/publication/1155

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.