Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1942, Blaðsíða 193

191
var laust, J>å hugøi herra tven, at hann mundi vilja hlaupa å
hann, ok bjoz at verja sik. En leonit skreiø at honum ok sneri
J)å upp å sér maganum ok vætti sitt trjmi meø tårum, ok gaf
sik svå i vald herra tvens. En hann tok ))at glaøliga ok j>akkaøi
guøi, at hann haføi sent honum slikan fylgjara ok reiø nu herra
tven fram å veginn, en leonit rann fyrir honum.
Vilhjålms saga: Um morguninn stendur Vilhjålmur upp var
j)å ekki um sveina aø metast til J^jonustu, tok hann hest sinn
og lagøi å soøul sinn, og reiø burtu af morkinni og stefndi ut
aø hafinu. Bar ei til tiøinda 1 ferø hans, fyr en hann kemur 1
skog fiann, er Bultivant hét. Tekur hann sér nåttstaø undir
hliø nokkurri, reisti tjald og bjost til svefns. Yar Jjå myrkt orøiø,
og er hann var til svefns kominn, heyrøi hann stora bresti og
skræki. Gengur hann J}å ut og sér, aø eldur brennur i fjallshliØ-
inni, og heyrir hann å {)å leiø læti Jjessi. Tekur hann vopn sin
og gengur eptir hljoøinu, en er hann kemur å gilbarm nokkurn,
sér hann hvar fer flugdreki og hefir ljon i klom sér, og hefir
læst hremsurnar i bogum Jaess. Drekinn beinir flugiø en dyriØ
heldur meø hrommum slnum i eikurnar og varø })å allt upp aø
ganga, og dragast svo upp i fjallshliøina, en er drekinn mæøist,
]oå sigur dyriø og urøu })å svip tingar mjog miklar; J)å heggur
Vilhj ålmur til dyrsins å lykkjuna, sem hann haføi vafiø um
d^riø, og tok {)ar i sundur, en drekinn steyptist åfram og gaus
eldur ur nosum hans og munni, J>å hjo Vilhjålmur å håls drekan-
um, svo af tok hofuøiø, og svo kom hann hremsum drekans
ur bogum dyrsins; skreiø f)å dyriø aø honum, svo sem sinum
lånadrottni. M gengur Vilhjålmur j^angaø, sem eldurinn var aø
brenna, og fann J)ar bæli drekans, }jar var guli mikiø, j)ar voru
og ungar drekans, mjog stålpaøir, og drap Vilhjålmur J)å alla.
Tok hann {>ar guli, sem honum likar, og for siøan til tjalds sins,
en dyriø fylgdi honum eptir, og skildi aldrei viø hann, meøan
J>aø liføi.-----
Som det vil ses, passer snart den enes, snart den anden texts
enkelte motiver nøje til udskæringerne paa døren, og begge langt
bedre end Didriks saga; fra andre texter kan andre paralleler
hentes, men her skal kun nævnes et enkelt træk fra fremstil-
lingen i Konråøs saga keisarasonar12 (14. årh.), fordi det maaske