Nordens Kalender - 01.06.1938, Blaðsíða 99

Stjóni blái
Stjáni blái bjóst til ferðar,
bundin skeið í lending flaut.
Sjómenn spáðu öllu illu:
Yzt á Valhúsgrunni braut,
kólgubólginn klakkabakki
kryppu upp við liafsbrún skaut.
Stjáni setti stút að vörum,
stundi létt og grönum brá,
stakk í vasann, strauk úr skeggi,
steig á skip og ýtti frá,
hjaraði stýri, strengdi klóna,
stefndi undir Skagatá.
Æsivindur lotulangur
löðri siglum liærra blés,
söng í reipum, sauð á keipum,
sá í grænan vegg til hlés.
Stjáni blái strengdi klóna,
stýrði fyrir Keilisnes.
Sáu þeir á Suðurnesjum
segli búinn lítinn knör
yfir bratta bylgjubryggi
bruna liratt sem flygi ör,
— siglt var liátt og siglt var mikinn
sögðust kenna Stjána för.
Vindur bækkar, hrönnin stækkar,
hrímgrátt særok felur grund,
brotsjór rís til beggja lianda,
brimi lokast vík og sund.
Stjáni blái strengdi klóna,
stýrði beint á drottins fund.
Svarte Stjáni eslet sig ut,
báten flot bundet ved bryggen.
Sjofolk spádde alt vondt:
ytterst pá Valhúsgrunnen bret det,
en bolgesvulmende bunke skyer
skjot en pukkel op i bavsbrynet.
Stjáni satte flasken til munnen,
sukket litt og flirte kaldt,
stakk flasken i lommen, strok av skjegget,
steg ombord og stotte fra,
la roret i lag og strammet skjotet,
stevnte inn under Skagatá.
En veldig storm drog pusten lang
og bláste skummet hoiere enn seilet,
den sang i tauverket, kokte mot keipene,
en sá en gronn vegg i le.
Svarte Stjáni strammet skjotet,
styrte ut for Keilisnes.
Pá Suðurnes sá de
en liten skute under seil,
den fór over bratte bolgerygger
som en pil i luften,
— det gikk for fulle seil og sterk vind,
de mente de kjente Stjáni pá seilasen.
Vinden oker, bolgene vokser,
rimgrátt sjorokk dekker sletten;
brottsjo reiser sig pá begge sider,
brenning lukker vik og sund.
Svarte Stjáni strammet skjotet,
styrte bent lijem til Várherre.
97