Nordens Kalender - 01.06.1938, Blaðsíða 149

Islandsk bygdeliv
med lialen, slár kolbotter og jager hverandre,
knurrer og biter og velter sig. Men bortimot
kvelden blir hester og hunder lientet sammen.
Sá drar flokkene avsted til alle kanter fra rétten.
Op gjennem dalen, ned gjennem dalen, vest over
heia, ost gjennem skaret. Mennesker, hester, hun-
der og fe. Alt hjem til sig. Og ná blir det onne-
tid hjemme. Store flokker blir drevet inne til
byen, og varer fort hjem. Og pá gárdene blir
det slaktet; det blir laget til utrolige masser av
blodmat og pelser; kjott blir saltet eller hengt
op i eldhuset til rokning. Sá er det alt stellet
med dyrene, lmsene má utbedres og gjores i
stand og ikke á forglemme gjodselen, som skal
ut pá jordene.
I oktober er vinteren der pá ny, og huset gár
inn til dens ensomhet. Det faste regelbundne liv
i hjemmet tar til, efter all uro og omskifting om
vár, sommer og liost. Sauerekting, kunstferdig
husflid, sagalesning, eventyr i skumringen — og
en enkel, men samvittighetsfull oplæring av barn og
Slutningsord.
Her har det blitt tegnet et billede av islandsk bygdeliv, slik som det artet
sig i liovedtrekkene frem til de siste ártier . . . og slik som det da for det
meste hadde holdt sig uforandret i árhundrer . . . Men hvorfor bare fortelle
hvordan det var og liadde vært? Hvorfor ikke tegne et billede av islandske
bonders liv i váre dager?
Forst og fremst er det sá at det arbeid som blir gjort i islandske bygder,
er for det meste det samme som for. Og dernest: de forandringer som er
kommet i arbeidsmátene og i livsvilkárene i det liele og i folks levevis, de
er kommet sá ujevnt báde i tid og sted at det blir vanskelig á gi et slikt liel-
hetsbillede av livet i váre dager som man kan av livet ved árhundreskiftet.
Som sakene stár, er islandsk bygdeliv, gárdsdrift og kultur i en omsmelting
som sannsynligvis i det lange lop vil gi det en slags fast helhetsform. Men
Islandsk kvinne i nasjonaldrakt
unge med hánd og munn.
147