Skógræktarritið - 15.10.2000, Qupperneq 82

Skógræktarritið - 15.10.2000, Qupperneq 82
Furður í skógrækt SIGURÐUR BLONDAL Fegursti þinurinn Trjátegund er nefnd rauðþinur (Abies magnifica A. Murr.). Hún vex aðallega til fjalla í Kaliforníu frá svona 1.600 m y.s. upp í 2.000 m. Hann er einnig á dálitlu svæði í Suður-Oregon. Nyrst í Kaliforníu telja trjá- fræðingar sig sjá einkenni, sem valda því, að það er taiið sérstakt afbrigði, svo- nefndur Shasta-rauðþinur (A. magnifica var. sfiastensis), kenndur við Shasta-fjall. Við bestu skilyrði getur þessi trjátegund náð alit að 60 m hæð og gríðarlegum rúmtaksvexti á ha, vegna þess hve þétt trén geta staðið. Dæmi eru um 160 ára gamlan skóg, sem mældist rúmlega 2.300 m3/ha. Þetta eru feikn. Þarna f fjöllunum er lofts- lag svalt og rakt, jafnvel kalt og rakt. í Hallormsstaðaskógi er lítill teigur af rauðþin með rúmlega 400 trjám, sem 1. Rauðþinurá trjámörkum á Mt. Shasta (2.440 m y.s.). Ágúst Árnason, 1971. voru gróðursett 1981 íbirki- skóg. Fræinu söfnuðu Ágúst Árnason og Þórarinn Bene- dikz í ferð sinni um fjöll Norðvestur-Ameríku haust- ið 1971. Skýrsla þeirra um söfnunarferðina birtist í Árs- ritinu 1972-1973. Þarskrifa þeir: „Með honum jleiðsögu- manninum| fórum við fyrst suður til Mt. Shasta, sem er gamalt og tignarlegt eldfjall í Norður-Kaliforníu. Ekki var útlit fyrir, að við kæmumst leiðar okkar vegna snjóa, en úr rættist og við náðum að safna á efstu trjámörkum fallegum könglum af hinum langþráða rauðþin, auk fjallaþallar". Þetta var í 2.400 m hæð y.s. Úr þessum könglum feng- ust 5 kg af fræi. Fræinu var sáð í 4 gróðrarstöðvum hér, en spíraði illa eða ekki, svo að það fengust aðeins 4-500 plöntur. Auk þessara, sem 78 SKÓGRÆKTARRITIÐ 2000
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142

x

Skógræktarritið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skógræktarritið
https://timarit.is/publication/1996

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.