Fróðskaparrit - 01.01.1960, Qupperneq 48

Fróðskaparrit - 01.01.1960, Qupperneq 48
54 Heimrustir sørt er tað tó ikki. Best sæst hetta í Vágum. í Sandavági eru tveir býlingar: á Sondum og á Steig,62) og hesin seinri hevur havt heimrustir fyri seg.63) Miðvágur liggur eisini í býlingum,64) men her eru heimrustirnar býttar millum bygdatriðingarnar og ikki til býlingarnar.65) Umframt í Vágí um eru heimrustir til ein býling í Kollafirði,66) og soleiðis man eisini vera á Selatrað.67) Á Skála sær tað út, sum heim* rustirnar eru býttar til hagarnar.68) Av tí her er sagt um tær ymisku bygdirnar sunnanfjørðs sæst, at nøvnini á býlingunum og skattagrundunum líkjast ofta reiðiliga nógv, og má tí vera hildið fyri toluliga vist, at hvør býlingur hevur havt sínar skattagrundir einsæris. Soleiðis tykist tað at vera onkustaðni enn, t. d. heima á Sandi, og norðanfjørðs er ein bygd, har heimrustirnar eru lagdar í triðingar eins og bygdin sjálv, og er hetta helst eldri enn býlingsbýti í hesi bygd (Miðvági). Tað er annars tað sermerkta við hesum báðum bygdum, at býti av heim* rustum og bjørgum er eins. Eitt sindur sæst eisini til hetta í Sumba,69) men annars man býti av bjørgunum fleststaðni vera yngri enn býti av skattagrundunum.70) Hóast hesar, so sum frammanfyri er frágreitt, hava verið býttar millum býlingarnar, er tað nú nógvastaðni vorðið soleiðis, at sambandið millum býlingar og skattagrundir er loysnað meira og minni. Soleiðis er ikki bert norðan* fjørðs, har tann vanliga hugsanin er, at heimrustir hoyra til alt markatalið í bygdini,71) men henda áskoðan hevur eisini verið frammi undir fleiri innangarðsútskiftingum í Suðuroy.72) Tað eru eisini rithøvundar, sum hava verið av tí hugsan, at soleiðis var tað allastaðni í Føroyum.73) At so er ikki, er nortið við frammanfyri. Lunddahl74) sigur hetta beinleiðis, tí aftaná at hava skrivað, at »enhver Ejer og Bruger« eru »lodtagne« í heimrustum75) »efter sit Marketal af Bygdens Jorder,« heldur hann fram: »Nogle Bygder have deres Grunde samlede paa et Sted, andre have dem fordelte, nemlig hvor Byglinger ere.« Tað eru áður nevnd dømi, at heimrustir ikki eru í felag fyri alla bygdina.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.