Fróðskaparrit - 01.01.1963, Qupperneq 121

Fróðskaparrit - 01.01.1963, Qupperneq 121
Fiskimarkið 127 fiskiskapi í ymiskum londumcc.1) Sambært hesa frágreiðing, sum er grundað uppá tøl frá 1956, livir einki annað fólk í so framúrskarandi mát av fiskiskapi sum føroyingar. Før* oyar høvdu hina størstu fiskiveiðu í heiminum á íbúgva, nevniliga 3,5 tons. Framvegis fiskaðu Føroyar í nøgd meira enn 2A av londunum, til dømis meira í nøgd enn lond sum Belgia, írland, Grikkaland, Australia og New Zealand. 3. Spurningurin er so, um fólkarætturin í dag heimilar tílíkum londum, ið bert ella eina mest liva av fiskiskapi, ein serligan rætt til fiskimiðini við strendur teirra. Sum vera man, hevur megingongdin í fólkarættinum verið lítið ávirkað av viðurskiftunum hjá hesum londum. Fíartil hava tey verið ov fjarskotin og smá. Einstakar røddir hava tó tíðliga stuðlað tílíkum serrættindum.2) Á ráðstevnunum báðum í Geneve varð spurningurin tikin upp. Tað eydn= aðist ikki at samtykkja nakra reglu um eitt serligt fiski* mark í hesum førum, eins lítið og tað eydnaðist at semjast um nakra almenna reglu um víddina av landhalg* inum ella fiskihalginum. 1 ó var tað ikki týdningarleyst, at málið varð drigið fram á hesum báðum stevnum, har tey flestu lond í heiminum tóku lut. Fyri fyrstu ferð varð gjørt greitt fyri altjóðasamfelaginum, at slík føri eru til, har hitt umliggjandi havið frá gamlari tíð hevur havt >) Document A/Conf. 13/16, Official Records III s. 252—260. 2) Sarpi, ein italskur altjóðaløgftøðingur frá 17. øld, hevði tað sjónars mið, at víddin av landhalginum eigur at setast í mun til tørvini hjá viðkomandi strandríki uttan at ganga móti rættindunum hjá øðrum tjóðum. Hjá einum landi ella býi við stórum og ríkum lendum er tað eftir tykki Sarpis litil tørvur á fiskiskapinum í grannahavinum, meðan ein tílíkur við smáum lendum, sum fær tað mesta av lívsuppihaldi sínum frá havinum, eigur at hava einarætt til nýtslu av einum nógv størri øki av havinum enn hini. Dominio del Mar' Adriatico e sue Raggione per il Jus Belli della Serenissima Republica di Venetia, Venezia, 1686, smb. Fulton s. 547, har hann ger hesa viðmerking: »This doctrine, though obviously difficult of application internationally, has much to recommend it on grounds of reason and justice.®
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.