Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1887, Qupperneq 233

Andvari - 01.01.1887, Qupperneq 233
227 hefir rnikið úthlaup, og pess vegna er Jmð aldrei ófært á sumai'- dag fyrir vanan mann. Hversu nrikið ílug som í pví er eða jökul- hlaup, som i það kann að koma endrum og sinnum, pá er það góðum vatnamanni fært á sumardag. Til þcss eru tvær orsakir; önnur sd, að það hefir mikið svæði til að útvíkka sig á meir og moir, eptir því, sem í því vex; en hin er, að þegar mikíll vöxtur oðaflug er í því, þá flctur vatnið sig út og sljettir meira og minna botninn eba yfir álafarvegina, som fyrir eru, svo dýpið yfir höfuð vcrður jafnara landa í milli, og grynnra, en rnenn, sem lítið þekkja til, búast við, þegar svo stendur á. Aptur á liinn bóginn, þcgar auravatn hetír vorið með minnsta móti nokkra stund, t. d. svo vikum skiptir, þá dregur það sig vanalega saman í cinn ál, som þá sagar sig niður með tímalengd- inni, og vorður niðurgrafinn og því nær lirotalaus; vaxi nú vatnið smátt og smátt, þá verður állinn djúpur og vondur yfirferðar, moðan lnvnn rúmar vatnsmognið, þvi á moöan getur hann ekki breitt sig út eða flalzt, og þegar svo stendur á, er einna verst við auravatn að oiga, því þá bor lítið á því, er brotalítið og levn- ir á sjor meir en margan varir. |>að ber opt við, að þeir menn fara yfir vötn þossi, sem okki hafa þekkingu á þeim eða ern þ'eim óvanir, og því kemur mjor til hugar, að gel'a þeim hjer moð nokkrar bondingar, sem jeg er viss um að gota komið að liði, of þoirra er gaítt. pað or að vísu ekki auðvelt, að gofa fullnægjandileiðboiningu til að velja vötn, en að miklu liði gota þær vissulega komið með eptirtokt og góðri gætni. 1. þcgar maður ætlar sjer að fara yfir auravatn, á maður fyrst og fromst að veita vatninu eptirtekt, áður en maöur kemur að því, nefnii. þegar maður sjer tilsýndar skína i það ; on þar, sem maður sjer álengdar mest skína í vatnið, er það vanalega bezt yfirferðar, og þangað er bezt að stefna; þar liggur vatnið hæst og dreifast, og með langbeztuin brotum. pessi eptirtekt getur spar- að manni krók til að leita eptir broti, þegar maður cr kominn að vatninu, sem annars gotur opt komið fyrir, ef um slæmt er að tefla, og forðar manni frá að froista til að fara á vondu broti, eða jafnvel brotleysu, cins og sumum er gjarnt til, holdur en að taka á sig krók til að leita að betra broti. þessi bonding er einföld og öllum auðskilin, sem optir henni vilja taka, og hún hefir jafnvel mosta þýðingu af öllu því, sem vanur vatnainaður gctur sagt öðrum til loiðbeiningar í þvi efni ; því, ef maður fylgir ekki þessari reglu, á maður á hættu, að fá hrakning á öðrum stöðum, og ef til vill ófreru, þegar vatnavextir eru. 15'
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.