Iðunn : nýr flokkur - 01.09.1933, Qupperneq 60

Iðunn : nýr flokkur - 01.09.1933, Qupperneq 60
.330 Franivinclan og sagan. IÐUNN •depil sagnfræðinnar frá himni og niður á jörð, frá kon- ungum til mannkyns, frá ófriði til siðmenningar. En þó er enn ekki úr því skorið, hvort framförunum valcli at- orka einstakra afburðamanna, afl vaxandi þekkingar, uppgötvanir vísindamanna og margvíslegra völunda, •erfðir hinna beztu kynþátta, hagstæðar ástæður til framleiðslu og verzlunar, landfræðisleg rök eða enn aðrar orsakir. En talið er, að Montesquieu geri fyrstur manna verulega tilraun til þess að leita að þessum sér- stöku ástæðum, er yllu framförum eða hnignun þjóð- lífsins. Montesquieu lagði mikla áherzlu á, að mjög litlu máli skifti um einstaka menn. í sögunni, og að jafnvel •einstakir atburðir, eins og t. d. úrslitaorustur, ættu til- tölulega lítinn þátt í að ákveða mikilleik ]ijóðanna. Hann hélt því fram, að mikilmenni og stórfeldir við- burðir væru einungis tákn og afleiðingar hæglátra og langvarandi strauma, sem oft ættu upptök sin þar, er væri svo ópersónulegar staðreyndir eins og landslag og lofthiti. Vitaskuld benti hann á margvíslegar aðrar or- sakir en nú voru nefndar, en að öllu samanlögðu talcli hann hina landfrœdislefju skýringu sögunnar vfirgrips- mesta. Fyrst og fremst hélt hann því fram, aö lundarfar þjóðanna, sem ætti svo mikinn þátt í forlögum þeirra, væri að langmestu leyti komið undir áhrifum loftslags- ins. Öllum ber saman um, að menn séu starfsamari og örari til vinnu í köldum löndum en heitum. En þessi alkunnu sannindi verða æði mikilsverð, ef hér er jafn- framt að leita skýringar á mismuninum á trúarbrögðum og lífsskoðunum þjóðanna. Indverjar búa í hitabelti, og í Jieirra augum er friður og tilveruleysi hin æðsta hug- .sjón. Hugmyndin um helviti er runnin frá þeim þjóðum.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120

x

Iðunn : nýr flokkur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Iðunn : nýr flokkur
https://timarit.is/publication/442

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.