Læknablaðið

Ukioqatigiit

Læknablaðið - 01.04.1965, Qupperneq 21

Læknablaðið - 01.04.1965, Qupperneq 21
LÆKNABLAÐIÐ GEFIÐ ÚT AF LÆKNAFÉLAGI ÍSLANDS OG LÆKNAFÉLAGI REYKJAVÍKUR Aðalritstjóri: ÓLAFUR BJARNASON. Meðritstjórar: MAGNÚS ÓLAFSSON og ÞORKELL JÓHANNESSON (L. í.), ÓLAFUR GEIRSSON og ÁSMUNDUR BREKKAN (L. R.) 49. árg. Reykjavík, apríl 1965. 2. hefti. . 3 ^urÉur (ju&munJi. iion: HYPERPARATHYREOIDISMUS PRIMARIA. Sögulegt yfirlit. Árið 1852 lýsti enskur líffæra- fræðingur og dýrafræðingur, Richard Owen að nafni, fvrstur manna glandulae parathyreoi- deae, svo nefndum vegna ná- lægðar þeirra viðskjaldkirtilinn. Ekki var skepnan, sem þennan heiður hlaut nein smásmíði, því að hér var um sjálfan hippopo- tamus, flóðhestinn, að ræða. Ekki var Owen Ijóst, hver starfsemi þessara kirtla væri, og gerist lítt í sogunni fvrr en 50 árum seinna, að Erdheint og Askenazy koma fram með kenninguna um, að samband sé á milli æxlis í kölkungum (gll. parathyreoidea) og osteitis fib- rosa cystica, en þeim sjúkdómi lýsti von Reeklinghausen árið 1890 án þess að gera grein fyr- ir réttri orsök hans. Eftir uppgötvun þeirra Aske- nazy og Erdheim árið 1903 verður heldur afturför en hitt í leit manna að sannleikanum um þessi mál, því að hald manna varð smám saman, að kalkkirtlastækkun eða æxliværi afleiðing fremur en orsök bein- sjúkdóma. Þetta er að vísu skilj- anlegt, þegar á það er litið, að þeir settu beinkröm og osteo- malacia í flokk með osteitis fi- hrosa cyslica, en um þá fyrst- nefndu er það nú vitað, að kalk- skortur þeirra veldur stækkun á kölkungum. Samt kemur uppástunga frá meinafræðing- unum Schlangenhaufer og Ma- resh, að hugsanlegt sé, að æxli í kölkungum geti e.t.v. verið or- sök osteitis fihrosa cystica, og því mögulegt, að lækna megi sjúkdóminn með hrottnámi
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100

x

Læknablaðið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Læknablaðið
https://timarit.is/publication/986

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.