Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.1987, Qupperneq 17

Tímarit Máls og menningar - 01.06.1987, Qupperneq 17
Fjögrablaðasmárinn og eitursveppurinn Lenín stóð alla tíð klár á því að byltingin gæti því aðeins blessast í Rússlandi ef hún hlyti stuðning af samstíga byltingu í hinum þróaðri auðvaldsríkjum. Þegar styrjaldarholskeflan fjaraði stóð nýfædd öreiga- bylting veikum fótum í Rússlandi og tímaspursmál hvað hún gæti beðið lengi eftir systrum sínum í Evrópu. Þannig stöndum við nú frammi fyrir þessari spurningu: heppnast okkur — þrátt fyrir kotbændabraginn á framleiðslu okkar, þrátt fyrir ringulreiðina í efnahagslífi okkar — AÐ ÞRAUKA, ÞAR TIL AUÐ- VALDSRÍKI VESTUR-EVRÓPU HAFA ÞRÓAST TIL SÓSfALISMA? (Lenín 1923) Borgarastríð í kjölfar byltingar þar sem sameinuð auðvaldsríkin studdu við hvítliða í tilraun til að knésetja byltingarstjórnina og stóð í þrjú ár samfleytt, skildi Rússland eftir í rjúkandi rúst. Þegar upp var staðið var sá vísir að öreigastétt sem til var fyrir byltingu orpinn moldu eða horfinn aftur til sveitanna frá iðnaði sem var í molum. Þvert ofan í kokkabækur marxismans um sameignarskipulag sem ávöxt þróaðasta auðvaldsskipulags með fullkominni framleiðsluvél og allsnægtum, þurftu nú bolsévikar að horfast í augu við hina algerustu ör- birgð auk þess sem verkalýðsstéttin sem átti að vera vogarstöng um- skiptanna var ekki lengur til staðar. Lenín gengur þess ekki dulinn að verkið er vonlaust og gerist æ lang- eygari eftir Evrópubyltingunni. Hann á ekki orð til yfir þann óskapnað sem upp er risinn í Rússlandi: Ástand stjórkerfis okkar er svo dapurlegt, að ég ekki segi andstyggi- legt, að við verðum að íhuga það vandlega, hvernig við eigum að snúast gegn vanköntum þess, minnugir þess að þessir vankantar eiga sér rætur í fortíð sem við að vísu steyptum af stóli en höfum ekki sigrast á enn. (Len- ín, 1923) Bolsévikkar voru svo samkvæmir kenningunnni að þegar allt um þraut sáu þeir ekki annað ráð vænna til uppbyggingar sósíalisma í Sovét- ríkjunum, en koma fyrst á auðvaldsskipulagi með efnahagsstefnu kenndri við NEP. Á meðan er sósíalisminn á gjörgæslu í öndunarvél og útskrifast í fyll- ingu tímans þegar skilyrði hafa skapast. Og kapítalismanum varð komið á í Sovét, en sósíalisminn dó í öndun- 15
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.