Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 107

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 107
Er biblíumál karlamál? If anoíher member of the church sins against you, go and point out the fault when the two of you are alone. If the member listens to you, you have regained that one.67 í þýðingu NRSVer mikil merkingarbreyting. Engin kirkja var til á þeim tíma sem Matteusarguðspjall er ritað og því er sérkennilegt að þýða orðið ócðe?L<þÓQ sem member of the church. í bréfum Páls postula er ávarpið brœður algengt enda þótt oft sé ljóst að hann er einnig að ávarpa konur. Dæmi um það er Filippíbréfið 4.1: (48) Þess vegna, mínir elskuðu og þráðu bræður, gleði mín og kóróna, standið þá stöðugir í Drottni, þér elskuðu. í næsta versi, Fil 4.2, nafngreinir hann tvær konur og áminnir þær um að vera samlyndar. Þetta ávarp er eitt af því sem kvennaguðfræðingar hafa gagnrýnt.68 Vissulega er hér hægt að skilja orðið bróðir í yfirfærðri merkingu, þ.e. að það merki hér ‘trúbróðir’ eða ‘meðbróðir’. Hins vegar þarf ávallt að hafa í huga við þýðingu að orðaforði mála getur verið ólíkur. I grísku er ekkert sérstakt orð til sem merkir systkin heldur er fleirtala af orðinu bróðir, á8eX(|)ÓQ, tvíræð, annars vegar getur hún merkt bræður og hins vegar getur hún merkt systkin.69 Þetta á ekki aðeins við grísku á dögum Nýja testamentisins heldur einnig á eldra málstigi eins og glöggt má sjá af eftirfarandi dæmum eftir Andocídes og Evripídes: (49) XapiiiðriQ ’ApiaT:oxéX,ot)(; oaxoí; áve\|/iö(; éjiót; f| (ifixrip f| éKeivo'u Kai b 7taxfip b é|iö(; áSeXóoi.70 Kharmídes, sonur Aristotelesar. Hann er frændi minn; móðir hans og faðir minn eru systkin. (50) ðuóiv áSeXóóiv Ttoói; áv oi) yévon:’ taoQ ávðpÓQ xe Kai yuvaiKÓq, áXX’ ápar|v Kpaxei.71 67 NRSV 1989, Mt 18.15. 68 Kjartan Jónsson 2000:7. 69 Louw ogNida 1989:119. 70 Andocides, Peri ton musterion 47. 71 Euripides, Electra 538. 105
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.