Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1942, Page 81
79
begyndelse) og 7 cm (ved indskriftens slutning). Stenarten er
graalig basalt (grågryti, dolerit). Indskriftfladen er jævn og vel-
bevaret.
Som de øvrige runesten fra Gullbringu-sysla har ogsaa denne
været en flad, liggende ligsten. I sin oprindelige skikkelse har
den været aflang rektangulær eller trapezformet. Øverste halv-
del af stenen er prydet med et processionskors i lavt relief (arme-
nes bredde 6,7 cm, korsets højde c. 50,5 cm).
Runernes størrelse er stærkt varierende (r i her 9 cm, første
g i ingibrig 14 cm).
Undersøgt i august 1938.
her | h(u)[il](e1r) >|< ingibrig!
[-]of |s | dote(r)
Hér hvilir Ingibrig2 Lofts3 dottir
Anm. 1. Her kan ligesaa godt læses i; kun den nederste del af
runen er bevaret.
Anm. 2. Matthias Lordarson (1908) forklarer muligvis med rette
ingibrig som fejlhugning af navnet Ingibjorg. Man maatte i saa
tilfælde vel snarere tænke paa saadanne norske skriveformer som
Ingibergh Dipi. Norv. IV 305 (Nordmøre 1357), Ingghæberg
Dipi. Norv. VII 3758 (Borge 1425), Ingheberg Dipi. Norv. III 6805
(Lardal 1481). Men hverken disse former eller en form som indskrif-
tens kan paavises i islandsk navnestof.
Anm. 3. Matthias Lordarson (1908) opfatter sikkert med rette fade-
rens navn som Loft ur. Runen -t- er udeladt; paa korsarmen,
som skiller ordet i to dele, har der ikke været noget indhugget.
Literatur.
Matthias Pordarson i Årbok 1908 p. 48—52. Fund af de to brud-
stykker i august 1908. »Annad lå uti undir kirkj ugardsveggnum
ad sunnanverQu, fyrir utan hann —. Hitt var i hledslunni i nor5-
vesturvegg kirkj ugar3sins ad innanverdu og såst å på hli5 sem
runirnar voru å.« Beskrivelse. »Efni beggja brotanna er grågryti
(dolerit) og er paQ brotid, sem i hleQslunni var, ordid eytt og
vedurbarid.-----Su hiid steinsins, er åletrunin er å, er allvel
slétt af nåtturunni og virdist ekki hafa verid jofnud af manna-
voldum. — Steinninn må heita fremur vel valinn og hefir eflaust
verid lagdur, en ekki reistur, å leidid. Å fremri endi steinsins
L