Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1942, Page 143
141
HJARDARHOLT 2. (Fig. 51).
Ved kirken i Hjarøarholt fandt Daniel Bruun i 1899, samtidig
med Hjarøarholt 1, ogsaa denne runesten, der ikke hidtil havde
været kendt. Den indlemmedes samme aar i Pjoøminjasafn i
Reykjavik (nr. 4538).
Hjarøarholt-stenen 2 er en flad, firkantet blok, en art sand-
sten, c. 16 cm tyk og c. 25 cm bred. Indskriften er anbragt paa
den 16 cm brede flade. Stenen er i to stykker med en samlet
længde paa 58 cm.
Indskriften, som er uden rammestreger, er usædvanlig klar
og velbevaret. De fleste af stavene ender i smaa fordybede
huller, ikke af væsentlig større bredde end selve stavene, r i
biarni 7 cm.
Undersøgt i juli 1937.
biarni • biarna^ s^jln]1
Bjarni Bjarna son.
Anm. 1. Der mangler næppe noget af indskriften foran biarni,
hvor der paa den rigelige plads hverken er spor af skilletegn eller
runestave. Men muligvis har den været længere; den kan f. ex. have
sluttet huiler her.
Literatur.
Daniel Bruun i Geografisk Tidsskrift 1899—1900 p. 83. Se Hjarøar-
holt 1. Indskriftgengivelse. Læsning (ved Bjorn Magnusson Olsen
og Kålund).
Bjorn Magnusson Olsen i Arbok 1899 p. 28. Henv. til Daniel Bruun
1900. Beskrivelse (»Baulusteinn«). Indskriftgengivelse. Læsning.
»-----runameistarinn hefur, åøur enn hann birjaøi aø hoggva
runirnar, markaø sjer til leiøbeiningar meø oddhvossu verkfæri
linu af punktum meø jofnu millibili bæøi aø ofan og neøan, og
dregiø siøan runastafina milli pessara punkta, pannig aø hver
hofuøstafur endar i punkti aø ofan og neøan.«
Daniel Bruun, Fortidsminder og Nutidshjem, 1928 p. 214 = Daniel
Bruun 1900.
Finnur Jonsson, Runafræøi, 1930 p. 55. Henv. til Bjorn Magnusson
Olsen 1899. Læsning. »Omogulegt er aø segja neitt um pennan
mann«.
L