Nordens Kalender - 01.06.1938, Page 25

Ronald Fangen
Nordisk káseri
Jeg liar i den senere tid lest et par verker om den ándsliistoriske utvik-
ling lier i Norden i det forrige arhundre. Det gár stadig igjen hos váre store
diktere at de folte Norge og Norden i det liele tatt sá knugende lite, — det
gjaldt frem for alt á liolde ápen forbindelsen med det store, strálende Europa
hvorfra alle fruktbare impulser mátte komme báde i politikken, i diktningen
og i alt ándsliv. De nordiske land var ikke meget kjent der ute, — for Norges
vedkommende betydde jo váre gullalderdikteres verdensberommelse et stort
fremskritt i sá henseende.
Det ser anderledes ut idag. Europa er styrtet ned i store ulykker som vi
pá en ufattelig máte er blitt forskánet for. Det idéliv, eller rettere sagt: de
ideologier som kommer til oss utefra Europa, hverken blender eller huer oss.
De nordiske folk har sikkert aldri folt sig sá tilfreds med den del av verden
de tilliorer som nu, — og de har heller aldri hatt mer grunn til á gjore det.
Det er jo ogsá gátt slik at den store verden i hoieste grad er blitt opmerksom
pá de skandinaviske land og betrakter oss med forbauset misunnelse: man
fatter ikke hverken i Europa eller i Amerika hvordan det gár til at vi har
det sá bra. Og da den store kristne japaner Kagawa var i Norden for et árs
tid siden, utbrot han begeistret at de skandinaviske folk var de eneste virkelige
kristne folk i verden. Han kom fra sitt eget land med dets kolossale sociale
problemer og sá her i Norden sociale tiltak, som for ham virket nesten utrolige,
og som han med fullkommen rett tilskrev kristne impulser.
Jeg har fra min ungdom av vært skandinavist, — og jeg har aldri klarere
enn nu forstátt Nordens opgave og ansvar overfor Europa. Det er et ansvar
som efter hvert hviler pá oss med en nesten skremmende tyngde, — det blir
storre jo bedre vi har det, jo klarere vi ser at vi er priviligert. Det hender
aldri at folk fár store gaver uten at de ogsá i tidens fylde blir spurt om livad
23